Den redaksjonelle årsrapporten for 2013 viser at mediehusene tar samfunnsoppdraget og presseetikken på alvor. Stiftelsen ser at valget 2013 i likhet med tidligere valg ble en utfordring for flere redaksjoner i forhold til selvpålagte meningsbegrensinger.
Stiftelsen er imponert over arbeidet som gjøres med omstilling til digital publisering og virkelighet. Årsrapporten gir en god retning for videre arbeid. Stiftelsen er tilfreds med arbeidet som gjøres også på andre områder innen kompetanseutvikling. Det er stor spredning i måloppnåelse for kjønnslikestilling med hensyn til kilder, og stiftelsen vil understreke behovet for tiltak. Stiftelsen vil også peke på at det er en stor og vanskelig oppgave å oversette globale tema til lokalavisenes format og kompetanse. Vi anbefaler at konsernet kan se på mulige fellesgrep for å støtte den enkelte avis.
Samfunnsoppdraget
Pressen har utstyrt seg med store ord om sitt samfunnsansvar: Vi skal verne om ytringsfriheten, trykkefriheten og offentlighetsprinsippet. Vi skal beskytte enkeltmennesker og grupper mot overgrep og forsømmelser. Som det står i Vær Varsom-plakaten: «En fri, uavhengig presse er blant de viktigste institusjoner i demokratiske samfunn.»
Det er store ord. Og de er ikke tilfeldig valgt. Det er ordene om samfunnsansvaret som gir mediene betydelige privilegier på flere områder, både økonomisk og rettslig. Derfor er det avgjørende hvordan vi fyller vår samfunnsrolle.
Hvor bra lykkes så Polaris Media på dette punkt?
Den redaksjonelle årsrapporten for 2013 viser at mediehusene tar samfunnsoppdraget på alvor. De fleste avisene i konsernet er lokalaviser, næraviser, med de fordeler som nærheten gir, men også med den fare nærheten representerer når man ikke bare skal speile det positive, men avdekke det kritikkverdige. «Vi kjenner stort sett dei fleste av dei vi skriv om. Det gjer at vi må vere svært medvetne på det vi presenterar, vi må tenkje og skrive med hjartet i mange situasjonar», skriver Asta Brimi, redaktør og daglig leder i Fjuken.
Flere av de små avisene innrømmer at året ikke har bydd på de store avsløringer, hvilket ingen skal beklage der det ikke har vært noen store skandaler å avsløre. Man har tatt pulsen på lokalsamfunnet, satt meningsfylte saker på dagsordenen, fulgt rådhus, næringsliv, lag og foreninger tett, lagt til rette for en engasjert, meningsfull debatt i spaltene, gjort avisen til «den sentrale arena for det lokale ordskiftet» (Harstad Tidende) og tatt standpunkt i viktige spørsmål, «satt et kritisk blikk på (kommunale) prioriteringer» (Åndalsnes Avis) og vært «en klar og tydelig meningsbærer», slik Folkebladet formulerer det.
Polaris Media-avisene har engasjert seg når permitteringer og arbeidsledighet har truet, satt enklere og riktigere ord på prosesser der bedriftsspråket har prøver å tildekke (Vesteraalens avis). Aviser har slåss for bedre veier, for nedleggingstruede grendeskoler, for bedre helsestell og en verdigere eldreomsorg. 2013 var Språkåret. Møre-Nytt gjorde det om til virkelighet, gjennom Nynorskstafetten, dekningen av Dei nynorske festspela og feiringen av Ivar Aasens 200-årsdag. Snåsningen, som tjener en tospråklig befolkning, satset også på sørsamisk stoff.
Stortingsvalget
2013 var valgår i Norge, noe som også preget redaksjonene i Polaris Media. Flere aviser la ekstra vekt på leserinnlegg med tilknytning til stortingsvalget. Driva innførte en fast spalte der alle listetopper ble presentert. Trønder-Avisa - i tillegg til 170 nyhetssider fra valgkampen - arrangerte tv-overførte debatter sammen med NRK Trøndelag og Adresseavisen.
Sunnmørsposten la vekt på å få unge mennesker til valgurnene, gjennom et eget ungdomspanel og en spennende grafisk presentasjon av kandidater med lokal tilknytning. Avisen viste samtidig at det er mulig å lage intelligent, opplysende og visuell journalistikk både om skattelister og kommunale budsjetter gjennom spennende presentasjonsformer.
Avisene i Polaris Media ble i fjor utfordret til ikke nødvendigvis å flagge sine politiske preferanser på valgdagen, men i det minste å forklare sine lesere hvorfor de ikke ønsker å komme med noen anbefaling. (For det kunne jo hende at leserne lurte på det, ettersom de er vant til at det nesten ikke er en sak som er for liten til at avisen ellers mener noe om den på lederplass).
Bare en håndfull aviser fulgte oppfordringen. Adresseavisen hadde flere kritiske ledere til Stoltenberg-regjeringen, men forklarer det med at det er naturlig når en regjering har sittet så lenge. På valgdagen skrev avisen: «Som uavhengig mediehus ønsker vi ikke å sette vår uavhengighet på prøve ved å knytte oss opp mot spesielle politiske partier eller grupperinger. Vår oppgave er å være kritiske til makten, uansett hvem som sitter med den. Vår anbefaling ved dagens valg er kun denne: Bruk din demokratiske rett til å bli hørt. Bruk stemmen din. Godt valg!»
Men tvilen gjenstår. Når mediene er så redde for å si hva de mener om det viktigste spørsmålet vi blir forelagt hvert andre år, kan det i det minste ha en aldri så liten sammenheng med at man ikke våger å tråkke betydelige lesergrupper lesere på tærne?
Presseetikken
Det ble i 2013 innlevert 28 klager til Pressens Faglige Utvalg (PFU) mot de 28 redaksjonene i Polaris Media. Ettersom flere av redaksjonene unngikk PFU-klager, betyr det naturligvis også at noen av redaksjonene ble innklaget mer enn én gang.
Ni av de 28 klagene førte fram: Sju endte med konklusjonen «brudd på god presseskikk», to med «kritikk», som er en mildere form for fellelse. Dette er et dårligere resultat enn i 2012 (4 brudd og 1 kritikk), men bedre enn i 2011 (8 brudd og 5 kritikk), og gir i virkeligheten ingen grunn til uro. Men fortsatt er flere av fellelsene unødvendige, ikke minst de som handler manglende samtidig imøtegåelse (Pkt. 4.14 i Vær Varsom-plakaten).
Rapportene fra de 28 mediehusene tyder på at redaksjonene tar presseetikken på alvor, gjennom å sette etikken på dagsordenen på redaksjonelle samlinger, gjennom løpende diskusjoner om sine etiske veivalg, vektlegging av grundighet og etterrettelighet i den journalistiske arbeidsprosessen og ved bevissthet om at de samme etiske normer gjelder på nett som på papir.
Flere av avisene trekker spesielt fram nettdebattene som de største etiske utfordringene i redaksjonene. Fjordenes Tidende har måttet stenge kommentarfeltet fordi redaksjonen ikke har ressurser til en tilfredsstillende overvåking av debattene. Levanger-Avisa forteller at de tillater anonyme innlegg så lenge skribentene er identifiserbare for redaksjonen, men varsler at de kan komme til å kreve at debattanter opptrer med fullt navn.
Trønder-Avisa ble i 2013 innklaget til PFU i tre saker. Ingen av dem førte fram. Sjefen, Arve Løberg, forteller at avisen har hatt en omfattende dialog med klagerne, også etter at PFU var ferdig med saken. Slikt avtvinger respekt, og bør anspore andre til å gjøre det samme.
«Vi er opptatt av å holde en høg presseetisk standard i alt vi gjør», skriver ansvarlig redaktør Hanna Relling Berg i den redaksjonelle selvangivelsen fra Sunnmørsposten. «Vi» kan antakelig her utvides til å gjelde de fleste, for ikke å si alle redaksjoner i Polaris Media-konsernet.
Omstilling til bedre digital publisering
Først og fremst er stiftelsen imponert over den digitale publiseringen av årsrapporten 2013. Dette er et godt fremstilt grafisk arbeid og rapporten er brukervennlig og interessant å lese. Mye god journalistikk presenteres på en svært tiltalende måte, og tall/fakta er lett å finne frem i.
Når en leser gjennom alle rapportene fra redaktørene i Polaris Media, er det tydelig at 2013 har vært et år for et digitalt gjennombrudd.
Stiftelsen gjør seg dermed noen tanker om den digitale fremtiden i mediehusene i Polaris-konsernet. I kommentaren til årsrapporten i fjor gav stiftelsen uttrykk at det er nødvendig med digital utvikling, og vi ser nå klare forbedringer. Det er svært viktig at dette arbeidet fortsetter med videre fremgang, nyutvikling, innovasjon og nytenkning med målsetting om å være i front.
Mange av mediehusene er dyktige på sosiale medier som Facebook og Twitter. Det er viktig at alle mediehusene følger opp dette, slik at leseren får nyheter, kan delta i diskusjoner og kan stole på at deres lokalavis er der med de ferskeste oppdateringene.
Live-dekning og 24/7
Det legges også godt merke til at live-sendinger og videoer er mye brukt i de ulike mediehusene, noe som gir mer trafikk, større tilknytning og økt interesse for mediehuset. Det er også notert at to av mediehusene har mest klikk på humoristiske innslag fremfor nyhetsvideoer. Dette kan tolkes som et uttrykk for at leserne fortsatt foretrekker å konsumere de aller viktigste nyhetene i tekstversjon, mens underholdende videoer og generelle videonyheter tar leseren når han har bedre tid. Gjerne på kveldstid.
Det er en ny utfordring at redaksjonene må være oppdaterte 24/7 og at de må levere flere nyheter og hyppigere oppdateringer enn før. Utfordringen er også at deler av den nyhetsformidlingen redaksjonene tidligere gjorde, utfordres av nye medier.
Den nye digitale hverdagen er krevende for mediehusene, spesielt lokalavisene, med mindre redaksjon og med større behov for endringer for å imøtekomme leserens krav til profesjonalitet. Det er viktig at de ulike redaksjonene fremhever sin kompetanse og sørger for den kompetansehevingen som kreves i den digitale hverdagen.
Dekkes én sak i dybden, må en annen bortprioriteres. Dette krever omstillinger og flere ressurser, spesielt for de små mediehusene. Polaris Media har derfor hatt særlig fokus på mobilen i sitt strategiarbeid. Den viktigste konklusjonen i dette arbeidet har vært hurtigere nyhetsoppdatering. Mange redaksjoner har allerede endret sine publiseringsregler og turnuser. Redaksjonene er tidligere oppe og går senere i seng. Vi har også sett eksempler på at redaksjoner samarbeider om for eksempel nattberedskap.
God presentasjon av fakta
Stiftelsen vil samtidig påpeke de gode grafiske fremstillingene som er utført i flere mediehus. Disse er svært godt gjennomført og gir leseren en dypere fremstilling, ny læring samt god forståelse. Her vil vi fremheve Sunnmørspostens utnyttelse av «big data» rundt skattetallene som ble fremlagt. I stedet for snoking på enkeltmennesker, ble dataene utnyttet til å kartlegge den geografiske fordelingen av inntekt på Nordvestlandet. Dette ble lagt merke til i flere mediehus utenfor Polaris-konsernet.
Adresseavisen lanserte 15. desember sitt første heldigitale magasin. Stiftelsen følger spent med og er svært fornøyd med utviklingen.
Møre-Nytt var en av de første avisene i landet med betalingsløsning på nett, og stiftelsen ønsker derfor at det i 2014 blir fokus på betalingsløsninger på digitale plattformer for alle mediehusene i Polaris-konsernet. De fleste mediehus hadde nedgang i papiravisopplaget i 2013, og det krever nytenkning og oppmerksomhet.
Dette er noe som gjelder de mediehus over hele verden – hvordan løse koden med betalingen og samtidig beholde kvaliteten i papiravisen? I forbindelse med strategiarbeid er det også viktig å stille spørsmålet: Hvordan rekruttere dagens ungdommer til å bli lesere av akkurat vår avis?
Unge lesere
Utfordringen i dag er at særlig de unge har svært mange nyhetskanaler. Derfor er det viktig å tenke på lojaliteten hos fremtidens lesere. Hvordan ser det sosiale mediebildet ut om fem år? Verden er i stadig raskere digital endring, men vi må ta oss betalt for tjenestene vi leverer slik at vi kan gi leseren gode, dype og viktige nyhetsoppdateringer.
Stiftelsen ser svært positivt på at Polaris Media tar dette på alvor og samler alle redaktørene til å delta aktivt i ulike utviklings- og strategiprosesser.
Det er også viktig at hvert enkelt mediehus har kompetanse på de ulike digitale plattformer, enten de heter IOS7, Newsgate 5.3, Escenic 5.6., Android 4.4., NX5, tripod, quadrocopter eller noe annet. Stiftelsen er begeistret for at økt kompetanse i å beherske den digitale hverdagen blir prioritert.
Stiftelsen ønsker alle mediehusene lykke til med videre utvikling av sine digitale publikasjoner og siterer Bjørn L. Rønningen, redaktør i lokalavisa Hitra-Frøya: «Like viktig som smartphones, er det å ha smarte poteter i redaksjonen.»
Kompetanseutvikling i Polaris Media
Redaktørforum (alle redaktørene i konsernet) beskrives som «limet i samarbeidet» med vekt på produktutvikling, etisk bevissthet og journalistfaglig kompetanseheving. Den redaksjonelle stiftelsen vil understreke at de enkelte redaktørenes fulle uavhengighet ikke er til hinder for dette samarbeidet.
Utviklingskonferansen i Trondheim 17.-19. april i fjor trekkes fram som nyttig kompetanseheving. Her stod blant annet utviklingstrekk i journalistikken og kvalitetsutfordringer i den digitale transformasjonen på agendaen. Satsingen for å utvikle digitale abonnement, styrke nyhetsjournalistikken på mobile plattformer og øke bruken av levende bilder, vil stiftelsen framheve som særdeles viktig for hele konsernet. Stiftelsen ser med stor interesse og forventning på Polaris Medias medielab i Adresseavisen, et utviklingsverksted med konsernansvar for digital utvikling. De har hatt imponerende leveranser i 2013.
Støtte til lokale utviklingsprosjekter viser noe av styrken i organiseringen av Polaris Media. Mange prosjekter er satt i gang i 2013 og flere nye er initiert for 2014. Det vitner om store ambisjoner og betydelig innsats.
De enkelte gruppene
Adresseavisen Gruppen
Stiftelsen gleder seg over at Adresseavisen har styrket sin posisjon i lesermarkedet. Liverapportering fra de store hendelsene er et godt eksempel på nyhetsformidling tilpasset den mobile mediehverdagen. Flere av disse har også fått nasjonal oppmerksomhet. Videre lar stiftelsen seg begeistre av den unike digitale «Adressa søndag».
At alle kommentarer, ledere og kronikker blir nettpublisert og at leserne inviteres til debatt, gir en ekstra dimensjon i kontakten med leserne.
Nysatsingen «Oppdraget», journalistisk teamarbeid, viser et annet av Adresseavisens nye, spennende prosjekter der kompetanseutveksling og arbeid på tvers av avdelinger stimuleres og utfordres. Det er spennende at dette er vurdert å være så vellykket at det fortsetter i 2014.
At Adresseavisen ser på seg selv som det viktigste mediehus på papir, på nett og på mobil i sitt kjerneområde, er ikke til hinder for at de øvrige, mindre mediehusene i samme område også er svært viktige. Mål og prioriteringer kommer godt fram i rapporten. Det digitale tilbudet har fått forsterket fokus, parallelt med ønske om ikke å forringe papirproduktet. Nærhet til lokalbefolkningen poengteres som viktig i nyhetsformidlingen.
Videre er det inspirerende å se hvordan de mindre mediehusene roser samarbeidet innenfor Adresseavisen Gruppen (lederforum) som svært viktig for utviklingen av egne mediehus. Trønderbladet: «Her samarbeider vi om flere utviklingsprosjekter, også redaksjonelle». Samtidig vil vi påpeke at flere av de minste mediehusene fortsatt melder om små ressurser tilgjengelig for journalistfaglig utvikling.
Trønder-Avisa-konsernet
Kompetanseutvikling har vært en tydelig og sterk prioritering i Trønder-Avisa dette året, det er svært viktig og positivt. En digital kompetanseuke med over 40 kurs og seminarer for alle ansatte, vitner om en intensitet og vilje til utvikling. En oppfølging gjennom en ny «kompeTAnseuke» i januar 2014 gir tro på ytterligere forbedring.
Stiftelsen lar seg imponere av selskapets kjønnssammensetning når det gjelder redaktører: fem kvinner og to menn.
At hele avisarkivet fra 1864 og fram til i dag er digitalisert, er en flott mulighet for leserne. Lanseringen av «Felttoget i Nord-Trøndelag» har høstet mange lovord, og stiftelsen deler denne anerkjennelsen. Vi registrerer med interesse at nye evalueringsrutiner er lagt som grunnlag for ytterligere journalistfaglig utvikling og kompetanseheving.
Mål og prioriteringer for de øvrige mediehusene innenfor Trønder-Avisa-konsernet er tydelige, med nærhet til lokalbefolkningen. Eksempelvis vil Steinkjer-Avisa «bidra til den gode Steinkjer-følelsen». Mål om å komme i bedre kontakt med de yngste leserne gir også mening.
Vi vil også nevne Snåsningen, som gjennom tettere markedssamarbeid har oppnådd salgsrekord og et pent driftsoverskudd under ledelse av avisens første kvinnelige, og landets yngste, redaktør.
Polaris Media Nordvestlandet
Polaris Media Nordvestlandet består av 13 ulike mediehus, flest i Polaris-konsernet. Det er mange små og større mediehus. Alle prioriterer lokale nyheter, politiske avgjørelser, næringsliv og den nære historien. Nordvestlandet er mye preget av skole- og sjukehuspolitikk, dårlig kommuneøkonomi, dårlig infrastruktur og trasé-diskusjoner mellom regionene, samt forholdet mellom forskjellige typer næringsliv. Alt skal dekkes for å gi leserne det de krever. For at noe skal få dybdeinnhold, må noe annet prioriteres ned. Dette er utfordrende for mediehusene.
Samtidig skal de dekke både det nasjonale og det internasjonale. Stiftelsen trekker her frem det gode arbeidet som mediehuset Romsdals Budstikke har utført. Avisa har lagt vekt på å dekke nasjonale og internasjonale saker med fokus på lokale kilder. Forholdet Israel/Palestina er ett eksempel. Gjennom en dokumentarartikkel møtte journalist Sigrun L. Meisingset mennesker med lokal tilknytning på begge siden av konflikten.
Åndalsnes avis hadde en lang reportasje om litauere som øker folketallet i Rauma, skrevet både på norsk og litauisk.
Vi registrerer at flere av mediehusene på Nordvestlandet har nedgang i papiropplaget. Selv om enkelte øker på nett, kan det være grunn til å se på andre årsaker. Stiftelsen savner et mer kritisk blikk på sitt eget mediehus når fallende opplagstall skal forklares.
Alle mediehusene har prioritert digitalisering i 2013, og vi kan allerede nå se resultatene av mye godt arbeid i alle de 13 mediehusene.
Sunnmørsposten, som er det største mediehuset mellom Bergen og Trondheim, er blitt bedre på nett i 2013. De har i tillegg endret layout på papiravisen, noe som har gjort den mer moderne. Debatten under artiklene på smp.no er nesten helt borte. Etter at det ble krevet innlogging for å delta, har mange forsvunnet. Mye av debatten er flyttet over til Facebook-siden til smp.no der saker blir kommentert og diskutert. Dette er en utvikling som vi ser i flere av mediehusene på Nordvestlandet.
Når tragedien rammer, har mediehuset en viktig oppgave som samlingspunkt i lokalmiljøet, både ved å formidle korrekt informasjon og ved å gi folk mulighet til å dele frykt, usikkerhet og medfølelse. Dette ble svært godt gjennomført av Sunnmørsposten da den dekket den tragiske Aksla-saken som rammet Ålesund i august 2013.
Den grafiske fremstillingen av Ålesund-budsjettet kan bare beskrives som perfekt. Her har andre mediehus mye å lære. Kommunebudsjett er vanskelig, men derfor er det særlig viktig at det fremstilles slik at de det angår, forstår budsjettet. Dette oppnådde grafikken på en svært innovativ måte. Det samme gjaldt for skattedataene som viste en ny måte å utnytte «big data» på.
«Å auke oppdateringsfrekvensen på vikebladet.no, inkludert fleire videoar og bildeseriar, står høgt på prioriteringslista». Dette ser ut til å være høyt på prioriteringslista for alle mediehusene på Nordvestlandet i 2013 og fremover. Levende bilder har stadig blitt vanligere innslag i nyhetsdekningen. SMPTV hadde livesending fra lokale stortingskandidater valgnatten. Romsdals Budstikke sendte live fra cupfinalen. Gjennom helga ble det produsert over 20 videoinnslag for nett-tv. De små mediehusene henger godt med når det gjelder å produsere gode digitale publikasjoner.
Stiftelsen ser også positivt på at mange av mediehusene har satset på kompetanseheving og kursing.
Harstad Tidende Gruppen
Altaposten utgis i en av Nord-Norges raskest voksende byer som ble universitetsby 1. august i fjor, med Campus Alta for UiT, Norges arktiske universitet. Avisen sier i sin rapport at den vil speile lokalsamfunnet og føyer seg dermed inn i bildet av målsettinger for de mindre lokalavisene i gruppen. Som universitetsby er Alta nå innlemmet i det store verdenssamfunnet av byer, med skaping av det fremste av internasjonal kunnskap som målsetting. Stiftelsen forventer at dette etter hvert avspeiles i denne lokalavisens målsetting.
Det er stiftelsens oppfatning at Harstad Gruppen utfører sitt oppdrag med hensyn til lokal- og regionavisfunksjonene på en god måte. Der er også gode eksempler på nasjonale oppslag, utover «hund i bil»-snutten, og god fronting av store begivenheter som Arctic Race of Norway. Og som Framtid i nord formulerer seg: «Utvikle regionen i sterkest mulig grad for å trygge folketall og næringsliv».
Måten man gjør det på kan formuleres slik: «Vår penn er skarp men ikke giftig» (Sortlandsavisa). Stiftelsen leser det som at et skarpt instrument skjærer bort usunt vev og etterlater et sår som så gror til. Er det gift i såret, dør samfunnet før det kan heles. Stiftelsen mener at Harstad Gruppen har funnet en god oppskrift på å være direkte og kritisk uten å ødelegge samfunnet.
iTromsø har hovedoppslag om 100 kvinner på 8. mars. Likevekt når det gjelder kvinnelige kilder er fortsatt en stor utfordring, slik stiftelsen ser det. For iTromsø er tallet 40 prosent, Harstad Tidende har 35 prosent, mens Folkebladet fra byen Finnsnes har 48 prosent. Når Sunnmørspostens andel kvinnelige kilder er 24 prosent og Adresseavisens 37 prosent, viser det en betydelig spredning i måloppnåelse lokalt og regionalt. Stiftelsen mener det må arbeides mer systematisk, slik at flere når opp til Folkebladets likestilling med hensyn til kildenes kjønn.
Harstad Tidende har grunn til å være stolt over at de satte skolestrukturen for den videregående skolen i Troms på kartet. Dette førte til fylkesrådet i Troms sitt fall. Det går det an å ha flere meninger om. Fylkesrådet erstattes av en ny konstellasjon og dette setter i gang en diskusjon (som burde løftes nasjonalt) om hvem som skal ha ansvaret for å hindre nedleggelser av skoler og ytterligere frafall i videregående som rekrutterer til kriminalitet og uføretrygd. Enkeltkommuner? Samarbeidende kommuner? Eller staten? Det går an å se parallellen til de regionale helseforetakene som er regionale og lokale utøvere av nasjonalt finansierte og bestilte tjenester til befolkningen.
Utfordring til HTG og resten av konsernet
Så en kommentar som Stiftelsen vil mene gjelder ikke bare Harstad Tidende Gruppen, men som har regional og nasjonal overføringsverdi.
HTG dekker i geografi Nordland, Troms og Finnmark (blant annet med temaene petroleum, fanget fisk og oppdrett), en region som er mer enn halve Norge i utstrekning og eksportinntekt. Regionen har naboskap med Russland (196 km på land siden 1826 og linje i havet fra 2010) som beveger seg i sterkere udemokratisk retning med klare brudd på menneskeretter og ytringsfrihet. I de siste dager (mars 2014) med innlemming av Krim, til protester internasjonalt og fra det offisielle Norge, men med norske og russiske røster langs grensen som bønnfaller om konfliktdempende kontakt og samarbeid over grensen.
Regionen har Arktisk råd med fast sekretariat i Tromsø (en oppsiktsvekkende og før utenkelig lokalisasjon for Bildt og Lavrov). Regionen er den delen av Norge og Svalbard som først ser effektene av klimaendringer med isfritt polhav, forandret marin økologi (mer eller mindre å fiske på?) og interkontinentale sjøruter som kan åpnes for kommersiell utnyttelse.
Regionen er sentral i nordområdesatsingen som har vært prioritert av den tapende regjeringskonstellasjonen (alternativet for de borgerlige før valget var vagt formulert). Vi har hatt et stortingsvalg som viste seg å flytte det politiske tyngdepunkt sørover og vestover.
Alt dette er fraværende som tema i den redaksjonelle årsrapport, både for HTG og de andre, sørnorske delene av Polaris Media.
Gruppens visjoner og målsettinger er gode og lett å ha sympati med, men har avisene bidratt til lesernes forståelse av de internasjonale, nasjonale og regionale hendelser? Oversetter de det lokale til det globale og det globale til det lokale? Klima, menneskerettigheter, ytringsfrihet og våre livsbetingelser som art (mat, sikkerhet) er globale tema.
Et munnhell tillagt en tidligere amerikansk president sier at all politikk er lokal, men mer og mer er den også global. Det er urimelig å forlange at den minste lille lokalavis skal kunne greie dette alene, men kan den store gruppen greie dette med noe fellesstoff som kan tilpasses lokalt?
De største mediene i hovedstaden tedde seg engang som nasjonale medier. Nu ikke mer. Hva gjør det med lokalborgernes forståelse - i Bergen, Trondheim, Tromsø, Ålesund, Steinkjer og Harstad, Alta? Er det bare NRK P2 (med 7 prosent av vel 5 millioner som hører på) som kan gi skikkelig informasjon og dybde i diskusjoner?
Marit Breivik (leder), Per Edgar Kokkvold, Gry Cecilie Sydhagen, Jarle Aarbakke
Stiftelsen Polaris Media