De mest konkrete eksemplene på dette er live-rapportering fra de store nyhetshendelsene. Det har dreid seg om ødeleggende stormer, brukollaps på Rotvoll, valgnatt og viktige sports- og kulturbegivenheter.

Samtidig som en større del av vår redaksjonelle kapasitet styres mot den løpende nyhetsdekningen, har vi gjort det vi kan for å opprettholde den grundige journalistikken og ta i bruk nye formidlingsformer som den digitale utvikling gir mulighet for. Derfor har vi også i 2013 lansert reportasjer og nyhetsoppslag som har skapt reaksjoner og som har fått konsekvenser.

En viktig del av medieutviklingen handler om å ta leserne med i den journalistiske prosessen. Noen ganger er våre lesere de første til å oppdage små og store nyheter. Andre ganger har de viktige spørsmål. Vi ser også at leserne kan bidra til at nye og viktige opplysninger og dokumentasjon kommer frem.

I prosjektet vi kalte «Oppdraget», satte vi samspillet mellom redaksjon og lesere i system med mange spennende resultater.

Adresseavisen fortsetter det systematiske utviklingsarbeidet. I 2013 fornyet vi Ukeadressa på papir og lanserte vårt første digitale magasin – Adressa Søndag.

De sannsynliggjorte overgrepene ved Vikhov offentlige skole
Flere tidligere elever ved Vikhov skole for tunghørte har fått rettferdserstatning for sannsynliggjorte seksuelle overgrep ved skolen på 60- og 70-tallet. Overgrepshistoriene ble kjent ved spesialskolen allerede i 1972, men sakene ble aldri politianmeldt og er nå strafferettslig foreldet. I samtale med Adresseavisen har en mengde tidligere elever ved internatskolen fortalt om overgrep i tiden fra 1958 til 1972. Disse samtalene med mer ga grunnlaget for dokumentaren «De mørke årene ved stillhetens skole». Saken har tidligere ikke vært omtalt offentlig.

Etter Adresseavisens artikler har mange har funnet mot til å snakke om sin «hemmelige barndom», og en rekke tidligere elever ved skolen har nå søkt om erstatning for overgrep. Minst sju nye erstatningssaker er kommet til behandling, hvorav én sak er avgjort med erstatning som resultat. Advokatkontoret Lippestad, som har flere av sakene, mener at de øvrige sakene står meget sterkt.

11 avisartikler. Nettversjon: http://www.adressa.no/nyheter/sortrondelag/article7071491.ece

Brukollapsen på Rotvoll 8. mai 2013 kollapset plutselig det midlertidige bæresystemet for Rotvollhaugen bru, og store mengder betong, armering, forskaling og reismateriell falt ned over den sterkt trafikkerte Haakon VIIs gate. Vekten på det som raste ned var 800 tonn. To personer ble begravd i massene og omkom.

Adresseavisen kom raskt til ulykkesstedet og fikk tidlig opp en god dekning. Vi sendte direkte tv fra rundt kl. 16.15 til ca 01.00. Brukollapsen var en stor nasjonal hendelse og vi skjønte tidlig at det var flere spørsmål vi måtte jobbe videre med etter at selve hendelsen skjedde. Tålmodighet og utholdenhet er viktig i slike store hendelser. Saken var ikke over selv om veien ble åpnet igjen.

Dekningen av denne saken vant klassen for hendelsesnyheter ved utdelingen av «De trønderske journalistprisene 2013».  

 Samleside om brukollapsen


De syv søstrene fra Namsos
Desember 2012 faller to prinsipielle høyesterettsdommer i såkalte asylbarnsaker. I Namsos bor syv søstre med endelige avslag på sine asylsøknader, og hvis Høyesterett støtter barna i de andre sakene, får også søstrene svært trolig bli i Norge. Derfor drar vi til Namsos for å bli kjent med jentene og deres drømmer.

Et halvt år senere banker politiet på, og søstrene tvangssendes til fattige kår i Jordan, på grensen mot krigsherjede Syria. Adresseavisen drar dit for å dokumentere hvordan de lever, og for å vise konsekvenser av dagens praksis i slike svært vanskelige og omdiskuterte saker. Nå ventes deres sak å komme opp i tingretten på nyåret, og nettopp avveiningen mellom «barns beste» mot «andre innvandringsregulerende hensyn» vil bli tema.

2. juli: Søstrene pågrepet i Namsos i dag

3. juli: Vi er i flyet nå

4. september: Slik lever de syv søstre nå

  
Fabrikkbrannen på Ranheim
Tidlig på formiddagen den 15. august 2013 bryter det ut brann i Peterson Packagings papirlager på Ranheim i Trondheim. Det er snakk om minutter før brannen tar fullstendig overhånd i lageret. Bare 20-30 meter fra dette lagerbygget står to enorme gasstanker. Saken kommer etter hvert i stor grad til å handle om disse tankene.

Dersom flammene når tak i disse vil eksplosjonsfaren være svært stor. Nødetatene og kommunen forbereder en storstilt evakuering av en hel bydel, midt i arbeids-, barnehage- og skoletiden. Informasjonsbehovet blant befolkningen ble på svært kort tid meget stort.

Evakueringsområdet på Ranheim ble etter hvert utvidet, og brannens omfang økte. Samtidig ble flere ressurser rettet inn mot å lage hendelsesjournalistikk, både fra området utenfor sperringene og fra live-sentralen i redaksjonen.

For Adresseavisen ble dette en ilddåp i direkte web-TV i kombinasjon med direkte tekstoppdateringer som også innebar en ny type forløpende dialog med våre lesere.

Fakta og tall:

TV:                         Livedekning ble vist over 100 000 ganger

Klassisk:               170 026 unike brukere og 1 377 360 sidevisninger

Mobil:                  92 827 unike brukere og 568 336 sidevisninger

Papir:                    Oppslag og fire sider om brannen dagen etter

Tyfonen på Filippinene
8. november traff den kraftigste stormen som noen sinne er registrert, Tacloban på Filippinene. Vindkast opp mot 350 km/t dro med seg en springflo som feide over byen med 220 000 innbyggere. Hus, biler, trær, løse gjenstander, strømlinjer og vannforsyninger ble totalt utradert.

Ved kysten i katastrofeområdet befant trønderen Erlend Johannesen seg, sammen med om lag 100 barn og noen voksne fra barnehjemmet han har drevet siden 2005. Etter noen dager i mørke, kom det livstegn fra 30-åringen, men byen og barnehjemmet manglet fortsatt strøm, mat og vann når vinden løyet. Ingen visste når eller hvordan Erlend og barna skulle komme seg ut.

Sent på kvelden 9. november reiste Adresseavisen med en journalist og en fotograf til Filippinene for å dekke konsekvensene av katastrofen, og skjebnen til Erlend Johannesen og barnehjemsbarna.

Som første mediehus fikk vi kontakt med Erlend. Videoene med hans møte med sin far er vist på nettet hos alle våre samarbeidende regionaviser og på TV 2 og NRK. De vant også klassen for bildejournalistikk ved utdelingen av «De trønderske journalistprisene 2013».

 En av flere saker på nett: 14. november: - Aldri kjempet så hardt i hele mitt liv:

Ekstremstormen «Ivar»
I løpet av få timer 12. desember ble Midt-Norges beboere fanget av ekstremværet «Ivar». Flyvende gjenstander og knuste ruter gjorde at politiet måtte stenge av Trondheim sentrum, og beboere i hele regionen ble anmodet om å holde seg innendørs på grunn av den kraftige vinden. I løpet av kort tid ble det mobilisert en egen storm-redaksjon, som bidro til at adressa.nos livedekning for svært mange ble den beste informasjonskilden i alt kaoset som oppsto. Lesernes engasjement overgikk all annen respons vi har opplevd tidligere. I de få intense timene stormen pågikk, var publikum med på vår direkterapportering av «Ivar».

Vi mener dette er et innblikk i fremtidens måte å dekke hendelsessaker, hvor man raskt rapporterer direkte fra hendelsessted(ene), gir en bred journalistisk dekning og samtidig får til et nært samarbeid mellom redaksjon og publikum. Vi ser at ved store hendelser verserer det mye forskjellig informasjon i sosiale medier, og tilbakemeldingen fra publikum var at de oppsøkte adressa.no som en hovedkilde for korrekt informasjon.

 Fakta og tall:
TV:                     Livedekning ble vist nesten 25 000 ganger
Klassisk:            221 846 unike brukere og 1 975 3240 sidevisninger dette stormdøgnet
Mobil:                 117 000 unike brukere og 958 907 sidevisninger
Papir:                  Fire sider om «Ivar» dagen etter

Utdrag fra Live-TV gjennom hele stormen

Helsetoppenes reiser
Våren 2013 avslørte Adresseavisen at 30 helseledere fra Sør- Trøndelag deltok på en tre ukers lang reise i Australia, betalt av kommuner og leverandører. Reisevirksomheten hadde foregått gjennom flere år, til land verden rundt. Vi fortalte om det hittil ukjente «Sør-Trøndelag pleie – og omsorgsforum», som arrangerte turene som ble finansiert gjennom solide overskudd fra konferanser forumet holdt.

Overskuddet kom fra kommunenes og leverandørenes innbetalinger i forbindelse med konferansene. Kommunene har også betalt inn egenandelen til deltakerne – i tillegg til å gi permisjon med lønn. Adresseavisens avsløringer førte til en granskning fra rådmannens utredningssekretariat, så en omfattende granskning fra kommunerevisjonen i Trondheim. Revisjonen fastslo at den omfattende reisevirksomheten var brudd på kommunens etiske regelverk. Revisjonen avdekket også ulovlig privat bruk av kommunens biler. Flere helsetopper ble fjernet fra sine stillinger som følge av saken.

Serien om helsetoppene vant klassen for nyhetsjournalistikk under kåringen av «De trønderske journalistprisene for 2013».

 Nettsak om helsetoppene

Politikerne på Krokholmen
Stortingsvalget 2013 ga landet ny regjering fra Høyre og FrP med Erna Solberg som statsminister etter åtte år med rødgrønt styre. Under valgkampen samlet Adresseavisen stortingspolitikerne fra alle partier i Nord- og Sør-Trøndelag på Krokholmen ved Stokkøya i Åfjord kommune. Hensikten var å lage informativt, spennende og underholdende stoff (web-tv, tekst, foto, konkurranser) som øker interessen for valget blant velgerne.

Vi fikk også «Trøndelagsbenken» til å gå sammen om en felles forpliktelse til å arbeide for fem konkrete saker til beste for Midt-Norge.

Video fra Krokholmen
En av sakene fra Krokholmen

Kampen om laksemakten
Adresseavisen lå tett på da Midt-Norges flaggskip i oppdrettsbransjen, Salmar, våren 2013 ble en del av den politisk betente eierkampen om konkurrenten Cermaq. Salmar signaliserte interesse for å kjøpe Cermaqs norske virksomhet, og dermed bli en av verdens tre største lakseprodusenter. Striden endte med at Cermaq solgte fôrselskapet Ewos, men dersom Solberg- regjeringen gjør alvor av planene om å selge statens aksjer i Cermaq, kan det være duket for omkamp om laksemakten. 

Oppdrettsgiganten Salmar leverte et årsoppgjør som viste en halv milliard kroner i overskudd. Reitangruppens årsregnskap viste en omsetning på 71,7 milliarder kroner, og et overskudd før skatt på to milliarder kroner.

Kværner føler seg sviktet
Sju store utbyggingskontrakter på rad gikk til offshoreverft i utlandet. Det norske i Trondheim ville bygge plattform og understell på Ivar Aasen-feltet i Norge, men ga seg etter press fra Statoil. Adresseavisen reiste til Italia og dokumenterte at verftet som nappet understellkontrakten foran nesa på Kværner Verdal, har svært lite erfaring med norske forhold. Tida vil vise om Det norskes og Kværners hovedeier Kjell Inge Røkke får rett i at risikoen for kostnadssprekk og forsinkelser er skyhøy. Imens står Kværner Verdal helt uten oppdrag fra våren 2014.

 Aktiviteter i lokalsamfunnet og regionen
Adresseavisen driver en omfattende utadrettet virksomhet. Vi arrangerer Barnas Skidag, nyttårskonsert med prisutdelinger (samarbeid med Trondheim symfoniorkester), «Utawards» (leseravstemninger på en lang rekke felter innen kultur- og uteliv), «Trondheimshelg» med konserter, mosjonsløp med mer.

Vi deler ut priser på sentrale samfunnsområder: Olavsstatuetten til idrettsutøvere i verdensklasse, «Liv Ullmann-prisen» til årets kulturpersonlighet, og vi kårer «Årets trønder» (med NRK). I 2013 ble Erlend Johannesen kåret til Årets trønder. 

Adresseavisen legger stor vekt på debatt- og meningsstoffet. Vi har valgt å skille mellom kommentatorer og nyhetsjournalister. Vi mener vi ivaretar integritet og handlefrihet best når vi unngår at samme journalist både lager nyhetsstoff og kommentarer.

Lederartiklene

På lederplass tar vi opp de sakene som vi til enhver tid mener er viktigst, enten de er lokale, nasjonale eller internasjonale. En analyse av alle våre ledere i fjor viser at fordelingen er omtrent slik: 60 prosent nasjonalt, 30 prosent regionalt og 10 prosent internasjonalt. En stor del av lederne handler om politikk og forvaltning. Kanskje er andelen for høy. Vi er også opptatt av å heve andelen ledere med lokale og regionale tema. Det er naturlig for en avis som skal være et talerør for midtnorske interesser.

Politisk ståsted

Stiftelsens Per Edgar Kokkvold utfordret på fjorårets konferanse i Trondheim redaktørene til å redegjøre for sitt politiske ståsted foran stortingsvalget. Når partipressen for lengst er et tilbakelagt stadium, mente han at tiden er inne for avisene til å kunne gi leserne råd også på dette området. De som ikke ønsker å gjøre dette, mente han burde begrunne også det standpunktet.

Adresseavisen flagget ikke noe politisk ståsted foran valget. Riktig nok hadde vi i månedene før valget flere kritiske ledere til Soltenberg-regjeringen, noe enkelte lesere har tolket som et tydelig ønske om et skifte. Vi ser det som naturlig at en regjering som har sittet i åtte år, vil pådra seg kritiske lederartikler.

Adresseavisen ønsker å nå ut til en hel region, og vi ønsker ikke å gå ut med partipreferanse foran et valg. Vi opplever at vi på denne måten blir mer uavhengig og får større troverdighet hos våre lesere.

Vi formulerte det slik i vår leder på valgdagen:

Medienes oppgave er å informere og rapportere om de ulike politiske alternativene. Adresseavisen har gjennom kritisk og faktabasert journalistikk, kommentarer og analyser ønsket å gi våre lesere og brukere et bidrag til å ta standpunkt. Sammen med NRK og Trønder-Avisa har vi arrangert åpne folkemøter der partienes listetopper har deltatt. Vi håper det har bidratt til å styrke interessen for valget.

Som de fleste norske medier, vil ikke Adresseavisen komme med noen anbefaling om hvilket politisk side vi mener våre lesere bør velge, slik det var vanlig i partipressens tid. Som uavhengig mediehus ønsker vi ikke å sette vår troverdighet på prøve ved å knytte oss opp mot spesielle politiske partier eller grupperinger. Vår oppgave er å være kritiske til makten, uansett hvem som sitter med den.

Vår anbefaling ved dagens valg er kun denne: Bruk din demokratiske rett til å bli hørt. Bruk stemmen din. Godt valg!

Kommentarene

Mens lederartiklene gir uttrykke for avisas syn, står den enkelte kommentator mer fritt til å gi uttrykk for egne synspunkter, forutsatt at de bygger på en relevant og holdbar analyse. Ofte blir kommentarene skrevet som supplement til nyhetsstoffet, men de kan også stå på egne ben og i noen tilfeller erstatte nyhetssaken.

I tillegg til fire medarbeidere i lederavdelingen, har vi en egen sportskommentator og en kulturkommentator. Dessuten bidrar fem redaktører til en fast lørdagskommentar. Eksterne skribenter slipper til gjennom den daglige kronikken og i en fast gjesteskribentspalte fem ganger i uka.

Alle kommentarer, ledere og kronikker blir nettpublisert, og her er mulig for leserne å debattere. Vi åpner for nettdebatt til praktisk talt alt stoff som legges ut på Adressa.no. Innleggene blir forhåndsmoderert av et eksternt firma som følger våre retningslinjer for debatt.

I papiravisa har vi to sider daglig med debattinnlegg. I sum utgjør dette tett innpå 4 000 innlegg årlig.

Med dette som bakgrunn satte Adresseavisen vinteren 2013 i gang en større satsning kalt «Oppdraget». Delvis inspirert av realitysjangeren setter vi sammen team som får et journalistisk oppdrag. Teamene består av medarbeidere fra ulike avdelinger, med ulik alder og bakgrunn. Oppdragene gis av sjefredaktøren og tildeles med hele redaksjonen til stede. Oppdraget kan ikke endres, og teamet må følge faste spilleregler. I to uker jobber de tett sammen og publiserer saker underveis. Publikum kan delta med innspill og får innsyn i hvordan vi jobber.

Oppdrag 1: «Er buss og sykkelbyen Trondheim en suksess?»
Teamet valgte å invitere hele byen til å delta, og fikk i samarbeid med vår egen medielab utviklet et «bussbarometer» der leserne kunne komme med sin mening om busstilbudet i byen. I løpet av en drøy uke deltok mange tusen lesere. Dette dannet grunnlag for svaret på oppdraget, som ble presentert både i avisen og i en rapport som ble overlevert til busselskapet ATB.

En annen spennende nyvinning var direkte webtv-sending fra en buss i rute, der både passasjerer, politikere og ansatte i kollektivtransporten ble intervjuet.

Oppdrag 2: «101 drømmer - ti år etter»
For ti år siden intervjuet Adresseavisen 101 ungdommer om deres drømmer for fremtiden og om hvordan de trodde samfunnet i Midt-Norge ville utvikle seg. Nå ba vi teamet spore opp ungdommene og finne ut om fremtiden ble som de håpet på.

Ved hjelp av medielaben ble det laget et interaktivt galleri der vi la inn svarene fra ungdommene for ti år siden, og oppdaterte med de nye svarene kom inn. Papiravisen ble brukt aktivt til å etterlyse ungdommene, og dekningen endte med et spesialnummer av lørdagsmagasinet Ukeadressa.

Oppdrag 3: «Hvem er vinnerne og taperne når boligprisene løper løpsk?»
Teamet produserte en rekke nyhetssaker, og brukte leserne aktivt. Blant annet fikk leserne være med på å bestemme hvilke spørsmål finansministeren skulle svare på. Oppdraget produserte en rekke førstesideoppslag. Det ble også utviklet en tjeneste på nett der man kunne sjekke boligprisene i Midt-Norge.

Oppdrag 4: «Generasjon Z»
Oppdraget var inspirert av nyhetsoppslag om problemer i ungdomsmiljøet i Trondheim sentrum. Teamet fikk i oppgave å finne ut hvem generasjon Z er. Hva preger oppveksten til dagens ungdom? Hvilke problemer og utfordringer har de? Hvem blir de når de blir voksne? Et spennende grep teamet tok var i stor grad å la ungdommene selv fortelle, både gjennom tekst og video. Det ble også laget interaktiv ordsky, teamet var med ungdommer på maifest gjennom ei hel natt, og en omfattende bildehistorie ble publisert i helgemagasinet Uke-Adressa.

Oppdrag 5: «St. Olavs Hospital er nå helt ferdig. Hvordan har det blitt?»
Høsten 2013 ble Norges største sykehusutbygging avsluttet etter ti år med byggearbeider. Vi ba teamet undersøke om målene med utbyggingen var oppnådd og om pasientene var fornøyde. I tillegg til å be leserne si sin mening om det nye sykehuset gjorde teamet en omfattende jobb for å presentere St. Olavs Hospital, blant annet gjennom interaktiv 3D-grafikk, nyvinnende digitale fortellerformer og bruk av sosiale medier. Oppdraget munnet ut i en rapport som sykehuset fikk overlevert, der lesernes meninger var samlet.

Oppsummert: Til sammen rakk vi i 2013 å gjennomføre fem oppdrag. Det beste ble kåret på redaksjonens høstmøte, og vinnerteamet fikk en studiereise sammen. Samtidig har vi evaluert selve satsningen, og kommet frem til at vi vil fortsette Oppdraget også i 2014. I tillegg til at vi har laget svært mye god og leserrettet journalistikk, er det å ha prøvd nye arbeidsmåter og blitt bedre kjent med kolleger trukket frem som positive elementer ved Oppdraget. Kanskje kan man si at samfunnsoppdraget er satt inn i en moderne kontekst, ved at leserne så tydelig har fått bidra til journalistikken.

Samleside for «Oppdraget»

På vårparten startet avisa en serie der den satte kulturbyen Trondheim under debatt. Det ble årets store snakkis – og førte til en stor generaldebatt om kulturens rolle og posisjon i byen. Over flere uker ble saken belyst fra alle vinkler i papir og nett. Den redaksjonelle satsningen førte til en lang rekke leserinnlegg og kronikker.

Gjennom året dekker kulturredaksjonen store mengder kulturarrangement innen alle sjangre – dermed ble avisens artikkelserie om kulturbyen Trondheim så slagkraftig.

Fortsatt har Adresseavisen vitale fagredaksjoner innen litteratur, film, musikk, kunst og teater. Dette gir leserne ny innsikt i kulturprodukter og oppsetninger lokalt og internasjonalt. I en leserundersøkelse høsten 2013 ble det slått fast at litteratur og film er de mest leste temasidene i seksjonen. 61 prosent av leserne er meget fornøyd med dekningen av det kulturfeltet de er mest interessert i.

Bleken vs Kyander

Kulturredaksjonen har dekket diskusjonen om Bleken/Sitter-museet Gråmølna og uenigheter mellom kunstdirektøren og kunstnerne. En høylytt debatt mellom Pontur Kyander og Håkon Bleken har satt konflikten på spissen.

Rock City

Rock City-saken var viktigste sak i flere uker etter at det i slutten av 2012 ble klart at Nord-Trøndelags nye kultursenter hadde voldsomme økonomiske problemer. De økonomiske problemene avdekket også innholdsproblemer og store logiske brister mellom hva kultrdepartementet hadde bestillt og det som hadde blitt laget i Namsos. Kommunens behandling av saken ble etterhvert det viktigste punktet, da det viste seg at kontrakter var inngått uten at man skjønte konsekvensene av det. Rådmannen i Namsos måtte gå av etter avsløringene i blant annet Adresseavisen.

I 2013 ble det gitt ut tre Det skjer-magasiner - et format skreddersydd for det kulturbrukende publikummet. Tilbakemeldingen var meget gode – og avdelingen ønsker å følge opp suksessen i 2014. «Det skjer», Adresseavisens eventkalender, ble gjort tilgjengelig på mobiltelefon vinteren 2013 – en viktig milepæl for prosjektet.

Adressa-sporten har hatt som ambisjon å være best i Norge på våre lokale idrettshelter sommer som vinter. Vi er ubeskjedne nok til å mene at vi har vært. Fotball, håndball og ski har vært viktigste idretter.
Årets store løft har vært etableringen av RBK-Magasinet Live med tv-sendinger fra vårt nyetablerte studio på Lerkendal i forbindelse med RBKs hjemmekamper. Høye lesertall på nett viser at dette var riktig satsning.

Lenke til sendingene

Fokuset på RBK ble forsterket utover høsten med eget cupfinalebilag foran cupfinalen mot Molde, og ikke minst tidenes største livesending i Adressa-regi foran og etter cupfinalen. Nok en seer-suksess på nettet viser at dette er veien å gå: Mer tv i forbindelse med sportsarrangementer, og aller helst live-sendinger.

Noen av høydepunktene i sportsåret:

Ukeadressa-reportasjen «Siste dagers varme» fra hospitset for rusmisbrukere i Trondheim, Kong Carl Johans Arbeidsstiftelse, skapte stort engasjement blant leserne. Mange ukers tilstedeværelse blant beboerne den siste sommeren før tilbudet skulle legges ned, ga et unikt, varmt og humoristisk innblikk i tilværelsen til de som står nederst på samfunnets rangstige. «Denne artikkelen tok aldri slutt», skrev en leser som hadde nådd enden av saken på adressa.no, «og den tok slutt altfor tidlig!». Reportasjen vant «Den trønderske journalistprisen 2013».

Les artikkelen her

Kommunistisk motstand
En annen viktig reportasje i Ukeadressa var et møte med Ruth Wesenlund som for første gang fortalte om hvordan faren, medlem av en kommunistisk motstandsgruppe, ble tatt til fange og henrettet av Rinnan-banden under krigen. Datteren rakk aldri å møte faren. Nå ønsker hun anerkjennelse for det han og de andre kommunistiske motstandsmennene utrettet.

 Adressa Søndag
Adresseavisen lanserte 15. desember sitt første heldigitale magasin. Med stor vekt på gode historier og visuelle opplevelser, spesielt utviklet for en digital plattform, har vi forsøkt å gjøre Adressa Søndag til et spennende aktualitetsmagasin. I magasinet får du alt fra gode lesesaker i form av reportasjer fra inn og utland til kryssord og nyttestoff som virkelig utnytter digital funksjonalitet.

Foreløpig tilbys Adressa Søndag kun på ipad, men i løpet av vinteren vil vi lansere magasinet også for deg som vil ha det på PC, mobil eller et Android lesebrett. Adressa Søndag er i dag et magasin du kan lese gratis, men på sikt vil det bli et produkt som forbeholdes våre abonnenter.

Mer om Adressa Søndag her

Planlegging av «Adressa Pluss»
Våre lesere ønsker i stadig større grad å konsumere innholdet vårt på digitale plattformer. Derfor startet vi 2013 arbeidet med å planlegge det som vil bli vår betalte Pluss-seksjon på adressa.no.

For leserne innebærer «Adressa Pluss» at alt vi lager av eksklusive, dagsordensettende saker, som vi i dag kun tilbyr i papiravisen, også legges ut på nett. Nettstedet vårt vil altså bli enda større og få mye mer innhold i dag. Mye vil fortsatt være gratis og tilgjengelig for alle. Men ønsker man å få tilgang på alt innhold fra Adressa, må man være abonnent. Adressa Pluss lanseres i løpet av 2014.

Nye Ukeadressa
Høsten 2013 lanserte vi, i samarbeid med BT, Stavanger Aftenblad og Fædrelandsvennen et helt nytt lørdagsmagasin. Nytt format, ny design, glanset papir, nye innholdskonsepter. Alt dette er felles for de fire magasinene, men reportasjene, portrettene og noen av de faste spaltene er unikt, lokalt innhold i hvert magasin.

Styrken ved samarbeidet er at vi kan bruke mer ressurser på det som er unikt innhold og at vi får en sterkere posisjon i annonsemarkedet med felles innsalg.

Nye Ukeadressa er tatt svært godt i mot av leserne, og det nye magasinsamarbeidet har også gitt økt annonsesalg.

Nye løsninger på nett
Vi utvikler hele tiden nye løsninger eller konsepter for vår nettutgave adressa.no. Her er noen eksempler:

 
Hverdagshelter
Vi hyller folkets egne helter. Vi fikk inn over 200 forslag, og seksjonen har hatt svært god lesning. Se lenke: http://www.adressa.no/nyheter/hverdagshelter/

Skattekartet
Fordeling av skatteopplysningene på en helt ny måte. Digital grafikk som viser forskjellene mellom de ulike kommunene i vår region: http://www.adressa.no/nyheter/okonomi/article8462863.ece

Live-studio/dekningen av stormen «Ivar»
Vår dekning av stormen Ivar i egenutviklet live-studio med både journalistikk og brukerinformasjon satte trafikkrekorder denne dagen: http://www.adressa.no/vaeret/article8796469.ece

Pressens faglige utvalg har behandlet én klage mot Adresseavisen i 2013. Den endte med «brudd på god presseskikk»:

PFU-sak 096-13

Klager: Ulf A. Seljelid, lege.

Begrunnelse for klage: Identifisering, tittelbruk m.m.

Saken handlet om et dødsfall som viste seg å være drap. Tittel på første side: «Legene overså mulig drap». Klager mente at artikkelen var krenkende og sjikanøs.

PFU slo fast at avisen bør ha anledning til å bruke navnet på legen og kan ikke se at det er påvist faktiske feil i artikkelen. PFU konkluderer likevel slik:

«… utvalget (vil) bemerke at det ikke er vanskelig å forstå at omtalen må ha vært en belastning for klager. Selv om en omtale ikke inneholder feil, kan den være vinklet på en måte som medfører unødig belastning for den eller de som er omtalt. Utvalget mener Adresseavisen hadde konkret dekning for titlene som er brukt, men at inngangen, særlig til artikkelen inni avisen, går svært langt i å insinuere at det var klanderverdig av de omtalte legene ikke å slå drapsalarm. Utvalget viser til Vær Varsom-plakatens punkt 4.1, der det heter: «Legg vekt på saklighet og omtanke i innhold og presentasjon.» På dette punkt har Adresseavisen brutt god presseskikk.»

Les hele PFU-saken her.

Denne avgjørelsen har vakt reaksjoner i Adresseavisens redaksjon. Vi avfinner oss med en PFU-avgjørelse og har publisert denne, men vi har hatt problemer med å trekke en klar lærdom av saken. Hva gjorde vi feil? Kjernen i PFU-avgjørelsen var følgende: «inngangen, særlig til artikkelen inni avisen, går svært langt i å insinuere at det var klanderverdig av de omtalte legene ikke å slå drapsalarm». Den omtalte inngangen inne i avisen var slik:

Tittel: Legene så skadene – slo ikke drapsalarm

Ingress: Legene som undersøkte avdøde (…), oppdaget skadene han hadde i bakhodet, men vurderte ikke dødsfallet som unaturlig.

Vi mente at både tittel og ingress var fakta, det er heller ikke er bestridt. Det nærmeste vi kommer en mulig forklaring på fellelsen er at man skal være forsiktig med å sette sammen fakta og vinkle på det, dersom fakta kan vise seg å være kompromitterende for noen.

Etikken i det daglige arbeidet

Presseetiske spørsmål blir diskutert daglig. Identifisering og bruk av navn, detaljer omkring private forhold, avklaring av hvor langt vi kan tillate kritiske innlegg uten at det utløser samtidig imøtegåelse og bruk av anonyme kilder i kontroversielle saker er eksempler på tema som ofte blir diskutert.

De ukentlige felles evalueringsmøtene er ofte arena for prinsippielle diskusjoner og avklaringer fra redaktørkollegiet.

Trondheim, februar 2014
Arne Blix,
sjefredaktør