Like viktig som smartphones, er det å ha smarte poteter i redaksjonen.
Jobb smartere, tenker og roper vi reportasjelederne, og vil at journalistene i tillegg til å ringe inn en device-tilpasset kjappmelding («mens du står der ute i felten, ja»), også lager fordypningsstoffet til print, hurtigredigerer videosnutten i Final Cut («Husk supring og vannmerke!»), laster inn til bildegalleriet, hekter på relatert stoff og gjerne leter opp eksterne kilder, programmerer en poll, ber Facebook-vennene om tilbakemelding, live-rapporterer over «Cover It Live» og promoterer scoopet på avisas youtube-konto,
Vi er ikke på USA Today-desken, men på hitra-froya.no.
Vel, ikke sånn hele tida, nei. Der er vi slett ikke ennå. Men vi skal dit, og det betinger tilstedeværelse av smarte poteter. Smarte i den forstand at alle må være åpen for å teste ut nye måter å jobbe på. Og jobbe med mye forskjellig. Passe sånn passelig godt til alt - det er poteten og lokalavisjournalisten i et nøtteskall.
Journalistikk er ikke lenger «bare» godt kildearbeid og god formidlingsevne innen en deadline der timevis framme; Det er også en stadig økende dosering IOS7, Newsgate 5.3, Escenic 5.6., Android 4.4., NX5, tripod, quadrocopter,… Vi journalister skal heldigvis ikke kunne alt dette på rams. Men vi kan ikke få brekningsfornemmelser av det heller. Da blir moderne teknologi vår begrensning og vi har tapt før denne digitale leken så vidt har begynt.
Teknologien er også vår mulighet, den som gjør oss i stand til å jobbe smartere. Ikke mer, nødvendigvis, men litt smartere for hver dag, sånn at vi kan levere raskt og godt til lokalmiljøet, her hvor Facebook og Snapchat spiser seg innpå vår rolle som nærmiljøets nyhetsreportere.
Ja, det er en ekstra utfordring å henge med på New Media Science, animerte fortellerteknikker og Big Data når man kun er tre journalister i redaksjonen og skal levere lesverdige nettsaker 24/7 pluss print-eksklusivt innhold i seksjonene nyheter, sport, kultur og God helg hver tirsdag og fredag.
Men når kolleger spør nysgjerrig om hva hitra-froya.no har gjort for å nå over 60 prosent daglig dekning, så er svaret en blanding av «smart potatoes» og smartphones. Behovet for, og utfordringen med, å henge med i den tekniske utviklingen, vil alltid være tilstede. Hurtighets-kravet vil heller ikke gå over. Suksessfaktoren mener jeg helt klart er å kunne by på unikt, lokalt innhold. Men også å være en fleksibel redaksjon som evner å jobbe med mye forskjellig og som klarer å presentere innholdet til rett tid på en plattform som folk ha.
Content is king. Den kan vi. Og jeg velger å tro at dette er årsak nr. 1 til at vi har vært nr.1 på print i øyregionen i 40 år, og grunnen til at vi er nr. 1 digitalt også. Vi danker ut storheter som VG Nett og adressa.no på dekningsgrad. Men vi må ta innover oss at «sharing is queen». Vi kan ikke tro at samme suksessformel gjelder nå som for førti (eller fire) år siden. Vi må gjøre oss interessante, diskuterte og delte.
Så handler det om å utnytte mulighetene den nevnte teknologien gir oss. Journalistene skal fortsatt være dem som leter fram de gode historiene, lager de viktige reportasjene og stiller de kritiske spørsmålene til dem som fortjener det.
I tillegg skal vi la datamaskiner og brukerne hjelpe oss med informasjonsinnhenting og -bearbeiding av godt lokalt stoff. Automatiserte aktivitetskalendere der brukerne bidrar med opplysninger og fyller oversikten med viktig lokalnytt, er ett eksempel. Et annet er å systematisere datastrømmer fra f.eks. værtjenester, flyradarer, veimeldinger o.l. til gode lokalinfotjenester. Lenke opp webkameraer, politiske dokumenter fra kommunenes nettsider, rutetabeller o.l. er enda et par eksempler det er mulig å løse, uten nødvendigvis å måtte stå i kø hos Medielaben. Poenget er at det er stadig mer tilrettelagt og digitalisert info der ute som noen er villig til å dele, bare vi er smarte nok til å ta den i bruk til vår fordel.
Et lite, men for oss viktig eksempel på nettopp slik utnytting, og på samspillet med lokalmiljøet, er utviklingen av tjenesten «Mitt Lag». Vi så at stadig mer av foreningslivet forsvant over i Facebook-grupper og/eller lagenes egne hjemmesider, lokalnytt som lokalavisene i årevis har hatt «monopol» på. «Mitt lag» er teknisk standardiserte hjemmesider (men med unikt design) for øyregionens lag og foreninger, knyttet sammen i lokalavisas nettverk. Når laget nå publiserer en melding til sine medlemmer, kommer meldinga automatisk fram på lokalavisas førsteside som en liten lokalnyhet for våre brukere. Det gir lokalavisa tilgang på nye og verdifulle historier fra foreningslivet, og foreningslivet får et mye større publikum enn noen gang.
Skal vi løfte oss videre i takt med en nærings- og arbeidsregion som vokser i rekordtempo i nasjonal målestokk, må vi fortsatt søke smarte løsninger og samarbeid. Vi samarbeider allerede med lokalavisene og Adressa om nyhetsovervåkning på natta og med Frøya Film & Bilder for å få laget tidkrevende video-reportasjer.
Vi samarbeider med kommunene om live-overføring av kommunestyremøtene og fotballklubbene om live-rapportering av kampene. Noen vil nok heve sitt journalistiske kremt til de siste par eksemplene og mumle om integritet. Men vi har jo ikke sluttet å dekke kommunestyremøtene og fotballkampene på vanlig redaksjonell måte; vi har bare gitt publikum en tilleggsopplevelse.
Det mener jeg er smart.
Bjørn L. Rønningen, redaktør, lokalavisa Hitra-Frøya