Adresseavisen lanserte 15. desember sitt første heldigitale magasin. Adressa Søndag er et aktualitetsmagasin der vi først og fremst har vektlagt å lage spennende saker og visuelle opplevelser på en digital plattform. Her vil du finne alt fra gode lesesaker fra inn- og utland til kryssord og nyttestoff som virkelig utnytter digital funksjonalitet. Til sammen utgjør magasinet hver uke ca 60-70 sider redaksjonelt stoff. I tillegg kommer annonser. Adressa Søndag er frem til nå kun lansert på Ipad. I løpet av våren 2014 vil også magasinet kunne leses på Android, vanlig browser og mobil.

Innhold
Hovedsatsningen i Søndag er alltid coversaken. Vi har som krav til denne saken at den skal kunne selge inn magasinet hver Søndag og representere noe av det beste vi gjør innenfor digitale fortellermåter. Krav til hovedsaken er derfor at den alltid skal bestå av andre elementer i tillegg til teksten, som for eksempel video, grafikk og bildeserier. Vi legger stor vekt på å presentere en gjennomarbeidet coverstory hver uke. Alle avdelinger i redaksjonen bidrar, og utvikler saken etter tydelige målsetninger til både innhold og form.

Videre har vi utviklet innholdssatsninger som mobilportrettet, egne spalter («Fru Fabelaktig», «Helt Konge», «Sprek») og anbefalinger for uka som kommer («Bruk uka» og matspalte). Fotografene våre får boltre seg hver uke med å vise frem det beste de har gjort av fotojournalistikk i spalten «Lukkertid». Her vil leserne også finne ukens beste bilder fra internasjonale bildebyråer. I tillegg har vi satset på en større utenriksreportasje og en jobb- og karrieresak i hvert nummer.

Vi har lagt stor vekt på at magasinet skal være enkelt å produsere, og vi følger stort sett samme oppsett fra uke til uke. Sakene blir illustrert med bilder, bildekaruseller, video, grafikk og illustrasjoner.

 Design og navigasjon
Under utvikling av produktet har vi lagt stor vekt på å gi en god brukeropplevelse. Det gjør vi at vi har prioritert visuell formidling og enkel funksjonalitet som gir den aller beste leseropplevelsen på nettbrett. Magasinet har horisontal navigasjon mellom artiklene, navigeringen internt i artikkelen er vertikal. Fontparken består av «Platform», «Graphik» og «Freight». Vignettene er neddempet og en del av spaltene har unik utforming.

Pilot
Adressa Søndag har vært et pilotprosjekt for Adresseavisen sammen med programvareselskapet CCI, som er vår leverandør av produksjonssystem fra før av. Tanken er at vi fremover skal kunne lage digitale utgaver av innhold på en enkel og minst mulig ressurskrevende måte. NewsGate versjon 3.5.1 fra programvareselskapet CCI gjør oss i stand til å produsere digitale utgaver med utgangspunkt i ett produksjonssystem.

Sideplaner opprettes på samme måte som papiravisen i «PageDirector». Redaksjonelt innhold legges inn i «NewsDirector», på samme måte som vi gjør for papiravisen og nettutgaven. Sluttdesignet lages i «LayoutChamp», det samme verktøyet som vi bruker i papirutgaven.  Dette verktøyet brukes også til å legge på såkalte widgets, som styrer de fleste multimediale effekter i magasinet.

Dette betyr at terskelen for å produsere flere digitale produkter vil være lav og at flere lettere kan bidra. Vi ser for oss at vi enkelt kan lage heldigitale utgaver også av våre andre papirbaserte magasiner på sikt. I tillegg er det åpnet for at vi kan gjøre det samme med de daglige papirutgavene som i dag kun finnes digitalt som pdf.

Vi har vært pilotkunde hos CCI på dette produktet. Det betyr at en del av funksjonaliteten ikke er på plass eller ikke er så god om vi hadde ønsket på nåværende tidspunkt. Det betyr også at magasinet er under kontinuerlig utvikling og fungerer som en redaksjonell lab for oss.

Mer til abonnentene
Adressa Søndag er i dag gratis mot registrering, men vil på sikt bli en del av vårt betalte innhold. I løpet av 2014 lanserer vi Adressa Pluss for våre abonnenter: En løpende digital nyhetstjeneste for våre abonnenter. Denne tjenesten vil sammen med våre utgavebaserte produkter som Søndag og den daglige e-avisa utgjøre våre hovedproduktene for betalt, digitalt innhold. Erfaringene vi nå gjør oss med registrering på Søndag er nyttige erfaringer å ha med seg inn i vårt betalingsprosjekt.

Kirsti Husby, utviklingsredaktør i Adresseavisen

Prosjekt datastøtta journalistikk i Sunnmørsposten har utforska nokre av dei mulegheitene som digital teknologi byr på, særleg når det gjeld journalistisk research og visualisering. Her er nokre døme på det:
Ved å hente inn og analysere tal frå ulike datakjelder, kom det fram at Ålesunds-regionen ligg på topp på landsbasis når det gjeld bustadbygging. Gjennom kartgrafikk kunne vi vise kvar utbygginga er størst, og kva konsekvensar dette kan få for framtidig skulestruktur.
Då skattelistene vart frigitt oktober 2013, gjekk vår datastøttegruppe gjennom heile landets skattedata, eit omfattande materiale med over 4,3 millionar kolonner. Målet var å undersøke kva skattelistene eigentleg fortel om økonomien vår. Befolkninga vart delt inn i fem inntektsgrupper, og grafikken kunne vise forskjellen mellom dei med høgast og lågast inntekt, fordelt på fylke, regionar og bydelar. Slik kunne vi vise konturane av Forskjells-Norge. Kor mykje meir tener folk på ytre Sunnmøre enn i indre? Kva bydel i Ålesund har lågast og høgast gjennomsnittsinntekt? Alle tal var basert på skattelistene frå Skatteetaten, og viser klart den samfunnsmessige verdien av at desse listene er opne.

Her er resultatet: http://bit.ly/Skatt2013SMPsak

Budsjett på ny måte. Kommunale budsjett er tungt lesestoff, men innhaldet er svært viktig for alle som bur i kommunen. Ålesund slit økonomisk og har store utfordringar som må løysast. Korleis kan vi som avis klare å presentere stoffet på ein informativ måte som engasjerer lesarane? Då framlegget til kommunebudsjett skulle presenterast i november i fjor, hadde vi eit ønskje om å finne nye måtar å nå ut til lesarane. I tillegg til den tradisjonelle dekninga i papiravisa, vart det laga ein interaktiv grafikk på nett som gav lesarane ei enkel innføring i hovudpunkta i budsjettframlegget. Ein journalist valde ut dei mest interessante postane i budsjettet, og la vekt på å få fram konsekvensane for den enkelte innbyggar. Designaren skapte ein presentasjon som ved hjelp av fargeval, visuelle effektar og animasjon klarte å gjere budsjettet enkelt å forstå. Dei to jobba intensivt, og ti timar etter at rådmannen hadde presentert budsjettforslaget, var den interaktive grafikken publisert på smp.no.
I vekene fram til budsjettet skulle vedtakast av bystyret, vart forslaga ivrig diskutert av både unge og eldre, i mange ulike samanhengar. Infografikken vart lenka inn i alt stoff som Sunnmørsposten publiserte om ålesundsbudsjettet, og vi fekk fleire tilbakemeldingar som handla om at «no forstod sjølv eg budsjettet». Det betyr at vi har gjort det enklare for lesaren å orientere seg, og dermed også engasjere seg i lokale forhold. Og det betyr at vi har gjort jobben vår. 

Her er grafikken: http://bit.ly/budsjettSMP

Trafikkproblem. Datastøtteprosjektet starta med prosjektleiar, journalist og designar. I fjor haust fekk vi på plass ein programmerar, som tilfører gruppa verdifull kompetanse. Prosjektgruppa har flytta ut av eit trongt kontor, sit no sentralt på desken og har fått namnet Sunnmørsposten Lab. Vi legg vekt på å integrere heile redaksjonen i dette utviklingsarbeidet, og «Rush i Ålesund» er eit døme på dette:
Gjennom fleire reportasjar i papiravisa sette vi søkelys på trafikkproblema i Ålesund sentrum. Det var gode og engasjerande saker, og vi stilte oss spørsmålet: Korleis kan vi utvikle dette temaet digitalt? Ideane bobla, og det vart bestemt å gjennomføre ein test der seks journalistar tok seg gjennom sentrum på ulike framkomstmiddel. Vi spurde lesarane; kven trur du kjem først av syklisten, bussen, bilen, mopeden, joggaren eller kajakkpadlaren? Løpet vart rekonstruert ut frå GPS-data og presentert i ein animasjon. Vi samarbeidde med videostudentar ved Høgskulen i Volda som filma alle deltakarane, og ein av våre journalistar sydde alle videoopptaka saman. Eit morosamt, engasjerande og lærerikt prosjekt. I oktober gjekk Rush til topps i konkurransen Data Journalism Award i Stockholm i klassa storytelling.
Sjå hovudartikkelen her: http://bit.ly/RUSHiAalesund

Gå direkte til interaktiv grafikk: http://bit.ly/RUSHanimasjon

Lokalhistorisk. I samband med 110 års-markeringa for bybrannen i Ålesund i januar i år, lanserte Sunnmørsposten ein bybrannapp og ei lokalhistorisk webside. Applikasjonen fungerer som ei digital byvandring, der folk kan oppleve kva som skjedde den dramatiske natta for 110 år sidan, og via mobilen vere med på å «sløkkje brannen». Appen er utvikla av Sunnmørsposten i samarbeid med det lokale firmaet Portalia, og nettsida vart til i samarbeid med Aalesunds Museum. Dette er lokalhistoriske stoff presentert på ein heilt ny måte. Ved å samarbeide med andre teknologibedrifter og institusjonar i lokalmiljøet, kan vi oppnå langt meir enn om vi står åleine. 

Les meir om det her:  http://bybrann.smp.no/

Aldri tidlegare har vi hatt så mange verktøy til å lage god og grundig journalistikk. Derfor er det all grunn til å sjå optimistisk på framtida.

Hanna Relling Berg, ansvarleg redaktør i Sunnmørsposten
hrb@smp.no

Jobb smartere, tenker og roper vi reportasjelederne, og vil at journalistene i tillegg til å ringe inn en device-tilpasset kjappmelding («mens du står der ute i felten, ja»), også lager fordypningsstoffet til print, hurtigredigerer videosnutten i Final Cut («Husk supring og vannmerke!»), laster inn til bildegalleriet, hekter på relatert stoff og gjerne leter opp eksterne kilder, programmerer en poll, ber Facebook-vennene om tilbakemelding, live-rapporterer over «Cover It Live» og promoterer scoopet på avisas youtube-konto,
 
Vi er ikke på USA Today-desken, men på hitra-froya.no.
 
Vel, ikke sånn hele tida, nei. Der er vi slett ikke ennå. Men vi skal dit, og det betinger tilstedeværelse av smarte poteter. Smarte i den forstand at alle må være åpen for å teste ut nye måter å jobbe på. Og jobbe med mye forskjellig. Passe sånn passelig godt til alt - det er poteten og lokalavisjournalisten i et nøtteskall.
 
Journalistikk er ikke lenger «bare» godt kildearbeid og god formidlingsevne innen en deadline der timevis framme; Det er også en stadig økende dosering IOS7, Newsgate 5.3, Escenic 5.6., Android 4.4., NX5, tripod, quadrocopter,… Vi journalister skal heldigvis ikke kunne alt dette på rams. Men vi kan ikke få brekningsfornemmelser av det heller. Da blir moderne teknologi vår begrensning og vi har tapt før denne digitale leken så vidt har begynt.
Teknologien er også vår mulighet, den som gjør oss i stand til å jobbe smartere. Ikke mer, nødvendigvis, men litt smartere for hver dag, sånn at vi kan levere raskt og godt til lokalmiljøet, her hvor Facebook og Snapchat spiser seg innpå vår rolle som nærmiljøets nyhetsreportere.
 
Ja, det er en ekstra utfordring å henge med på New Media Science, animerte fortellerteknikker og Big Data når man kun er tre journalister i redaksjonen og skal levere lesverdige nettsaker 24/7 pluss print-eksklusivt innhold i seksjonene nyheter, sport, kultur og God helg hver tirsdag og fredag.
Men når kolleger spør nysgjerrig om hva hitra-froya.no har gjort for å nå over 60 prosent daglig dekning, så er svaret en blanding av «smart potatoes» og smartphones. Behovet for, og utfordringen med, å henge med i den tekniske utviklingen, vil alltid være tilstede. Hurtighets-kravet vil heller ikke gå over. Suksessfaktoren mener jeg helt klart er å kunne by på unikt, lokalt innhold. Men også å være en fleksibel redaksjon som evner å jobbe med mye forskjellig og som klarer å presentere innholdet til rett tid på en plattform som folk ha.
 
Content is king. Den kan vi. Og jeg velger å tro at dette er årsak nr. 1 til at vi har vært nr.1 på print i øyregionen i 40 år, og grunnen til at vi er nr. 1 digitalt også. Vi danker ut storheter som VG Nett og adressa.no på dekningsgrad. Men vi må ta innover oss at «sharing is queen». Vi kan ikke tro at samme suksessformel gjelder nå som for førti (eller fire) år siden. Vi må gjøre oss interessante, diskuterte og delte.

Så handler det om å utnytte mulighetene den nevnte teknologien gir oss. Journalistene skal fortsatt være dem som leter fram de gode historiene, lager de viktige reportasjene og stiller de kritiske spørsmålene til dem som fortjener det.
I tillegg skal vi la datamaskiner og brukerne hjelpe oss med informasjonsinnhenting og -bearbeiding av godt lokalt stoff. Automatiserte aktivitetskalendere der brukerne bidrar med opplysninger og fyller oversikten med viktig lokalnytt, er ett eksempel. Et annet er å systematisere datastrømmer fra f.eks. værtjenester, flyradarer, veimeldinger o.l. til gode lokalinfotjenester. Lenke opp webkameraer, politiske dokumenter fra kommunenes nettsider, rutetabeller o.l. er enda et par eksempler det er mulig å løse, uten nødvendigvis å måtte stå i kø hos Medielaben. Poenget er at det er stadig mer tilrettelagt og digitalisert info der ute som noen er villig til å dele, bare vi er smarte nok til å ta den i bruk til vår fordel.

Et lite, men for oss viktig eksempel på nettopp slik utnytting, og på samspillet med lokalmiljøet, er utviklingen av tjenesten «Mitt Lag». Vi så at stadig mer av foreningslivet forsvant over i Facebook-grupper og/eller lagenes egne hjemmesider, lokalnytt som lokalavisene i årevis har hatt «monopol» på. «Mitt lag» er teknisk standardiserte hjemmesider (men med unikt design) for øyregionens lag og foreninger, knyttet sammen i lokalavisas nettverk. Når laget nå publiserer en melding til sine medlemmer, kommer meldinga automatisk fram på lokalavisas førsteside som en liten lokalnyhet for våre brukere. Det gir lokalavisa tilgang på nye og verdifulle historier fra foreningslivet, og foreningslivet får et mye større publikum enn noen gang.

Skal vi løfte oss videre i takt med en nærings- og arbeidsregion som vokser i rekordtempo i nasjonal målestokk, må vi fortsatt søke smarte løsninger og samarbeid. Vi samarbeider allerede med lokalavisene og Adressa om nyhetsovervåkning på natta og med Frøya Film & Bilder for å få laget tidkrevende video-reportasjer.
Vi samarbeider med kommunene om live-overføring av kommunestyremøtene og fotballklubbene om live-rapportering av kampene. Noen vil nok heve sitt journalistiske kremt til de siste par eksemplene og mumle om integritet. Men vi har jo ikke sluttet å dekke kommunestyremøtene og fotballkampene på vanlig redaksjonell måte; vi har bare gitt publikum en tilleggsopplevelse.
Det mener jeg er smart.

Bjørn L. Rønningen, redaktør, lokalavisa Hitra-Frøya

Som journalister og redaktører virker vi i en tid der det vi lærte i går, ikke alltid er hva vi trenger i dag. Brukerne vil ikke bare lese eller se, men også delta, og vi må beherske en rekke former for publisering.

 Med dette som bakgrunn lanserte Adresseavisen vinteren 2013 en større satsning vil kalte «Oppdraget»: Inspirert av realitysjangeren setter vi sammen team som får et journalistisk oppdrag. Teamene består av medarbeidere fra ulike avdelinger, med ulik alder og bakgrunn.

Tanken er å inspirere til kompetanseutveksling og til en enda mer sammensveiset redaksjon. Oppdragene gis av sjefredaktøren og tildeles med hele redaksjonen som tilskuere. Oppdraget kan ikke endres, og teamet må følge faste spilleregler. I to uker jobber teamet tett sammen, og publiserer saker underveis. Publikum kan delta med innspill og får innsyn i hvordan vi jobber.

Oppdrag 1 ga teamet oppgaven «Er buss og sykkelbyen Trondheim en suksess?». Teamet valgte å invitere hele byen til å delta og fikk i samarbeid med vår medielab utviklet et «bussbarometer» der leserne kunne gi sin mening om busstilbudet i byen. I løpet av en drøy uke deltok mange tusen. Lesernes synspunkter dannet grunnlag for svaret på oppdraget, som ble presentert både i avisen og i en rapport som ble overlevert til busselskapet AtB. En annen spennende nyvinning var direkte webtv-sending fra en buss i rute, der både passasjerer, politikere og ansatte i kollektivtransporten ble intervjuet.

Oppdrag 2 fikk tittelen «101 Drømmen - ti år etter». For ti år siden intervjuet Adresseavisen 101 ungdommer om deres drømmer for fremtiden og om hvordan de trodde Midt-Norge ville utvikle seg. Nå ba vi teamet spore opp ungdommene og finne ut om fremtiden ble som de håpet. Ved hjelp av medielaben ble det laget et interaktivt galleri der vi la inn svarene fra ungdommene for ti år siden. Dette ble oppdatert etterhvert som de nye svarene kom inn. Papiravisen ble brukt aktivt til å etterlyse ungdommene, og dekningen endte med et spesialnummer av helgemagasinet Ukeadressa.

Oppdrag 3 ønsket vi å rette mot et hett tema våren 2013; de høye boligprisene. Teamet produserte en rekke nyhetssaker og brukte leserne aktivt. Blant annet fikk leserne være med og bestemme hvilke spørsmål finansministeren skulle svare på. Oppdraget produserte en rekke førstesideoppslag. Det ble også utviklet en tjeneste der man kunne sjekke boligprisene i Midt-Norge.

Oppdrag 4 var inspirert av nyhetsoppslag om problemer i ungdomsmiljøet i Trondheim sentrum. Teamet fikk i oppgave å finne ut hvem «generasjon Z» er. Hva preger oppveksten til dagens ungdom? Hvilke problemer og utfordringer har de? Hvem blir de når de blir voksne? Et spennende grep teamet tok var å la ungdommene selv fortelle, både gjennom tekst og video. Det ble også laget en interaktiv «ordsky», og teamet var med ungdommer på maifest gjennom ei hel natt. En omfattende bildehistorie ble publisert i Ukeadressa.

Oppdrag 5 satte fokus på St. Olavs Hospital. Høsten 2013 ble Norges største sykehusutbygging avsluttet etter ti år. Vi ba teamet se på om målene med utbyggingen var oppnådd, og om pasientene var fornøyde. I tillegg til å be leserne si sin mening om det nye sykehuset, gjorde teamet en omfattende jobb for å presentere St. Olavs Hospital, blant annet gjennom interaktiv 3D-grafikk, nyskapende digitale fortellerformer og bruk av sosiale medier. Oppdraget munnet ut i en rapport, som sykehuset fikk overlevert, der lesernes meninger var samlet.

 Til sammen rakk vi i 2013 å gjennomføre fem Oppdrag. Det beste ble kåret på redaksjonens høstmøte, og vinnerteamet fikk en studiereise sammen. Samtidig har vi evaluert selve satsningen og kommet frem til at vi vil fortsette med Oppdraget også i 2014.

I tillegg til at vi har laget svært mye god og leserrettet journalistikk, er det å ha prøvd nye arbeidsmåter og blitt bedre kjent med kolleger, trukket frem som positive elementer ved Oppdraget. Kanskje kan man si at samfunnsoppdraget er satt inn i en moderne kontekst, ved at leserne så tydelig har fått bidra til journalistikken.

 Mye av stoffet er samlet her: www.adressa.no/nyheter/oppdraget

I løpet av få år har mobilen vokst fra bare å være en telefon til også å bli en av de viktigste kildene for nyheter og andre innholdstjenester. Bare det siste året har trafikken på Adresseavisens mobilutgave mer enn fordobblet seg, i likehet med utviklingen i andre mediehus.

Like viktig er det at bruken av mobil som nyhetsmedium også endrer våre medievaner. Morgenlesing av aviser, oppdatering noen ganger i løpet av dagen på nett og en kveldsstund foran TV-skjermen, suppleres av løpende oppdatering gjennom hele døgnet, uansett hvor du er.

Når mobiltelefon og nettbrett på kort tid er blitt en så viktig nyhetskanal, skyldes det selvsagt tilgjengelighet og teknologi. De fleste av oss har i løpet av kort tid kjøpt sin egen smarttelefon. Distributørene har bygget ut mobilnettet kraftig. Vi har dekning de fleste steder, og kapasiteten økes slik at man nå du kan laste ned krevende innholdstjenester med levende bilder.

Dette har utløst en enorm produktutvikling. Hver dag lanseres en rekke nye tjenester, spesialtilpasset mobilen. Særlig for de yngste er mobilen blitt viktig.

Den største endringen er at vi oppdaterer nyhetstjenestene våre mye hyppigere enn før. Vi dekker nyhetsbegivenheter når de skjer – i sann tid. Ikke bare i kontortiden, men gjennom hele døgnet, på alle ukens dager. Oftere og oftere dekker vi store og små nyhetsbegivenheter løpende. Gjerne med tekst, bilder og video. Det begynte med fotball, men gjelder nå stort sett alle områder.

Polaris Media har derfor i sitt strategiarbeid hatt særlig fokus på mobilen. Den viktigste konklusjonen i dette arbeidet har vært hurtigere nyhetsoppdatering. Mange redaksjoner har allerede endret sine publiseringsregler og turnuser. Redaksjonene er tidligere oppe og går senere i seng. Vi har også sett eksempler på at redaksjoner samarbeider om for eksempel nattberedskap.

En god mobilløsning krever mer enn tempo, også mangfold og bredde.

En god mobilløsning krever mer enn tempo, også mangfold og bredde. Når mobilen er blitt allemannseie, må en nyhetstjeneste på denne plattformen tilfredsstille alle krav til god journalistikk. Vårt innhold skal være opplysende, men også nyttig og underholdende, alt avhengig av tid og sted og den enkeltes interesser og behov.

Med et tastetrykk skifter vi mellom ulike nyhetskilder og andre tjenester. Knytningen til sosiale medier gjør at vi kan dele og delta i diskusjoner med kjente og ukjente.

Oftere og oftere opplever vi som jobber i en nyhetsredaksjon, at våre lesere bidrar til å belyse saker og hendelser med spørsmål, observasjoner, bilder og video. Journalistens rapporter spiller sammen med lesernes bidrag. På den måten ser vi at nyheter ikke bare er noe som sendes ut, men som skapes i dialog mellom avsender og mottaker.

I 2013 har vi eksperimentert med live-dekning av store nyhetssaker. Her har lesernes bidrag vært særlig viktige. Det så vi under valgdekningen. Enda mer kom lesernes engasjement til syne når de kraftige og ødeleggende stormene herjet kysten vår. Et annet viktig punkt i vår mobile strategi er derfor å utvikle live-verktøyene videre. Det handler om måten vi presenterer nyheter på, men kanskje enda mer behovet for å kunne rapportere med tekst, bilder og video der mobilen er eneste arbeidsredskap.

Mobilteknologien gir oss som mediebrukere større frihet. Vi kan velge og vi kan velge bort. Men den samme teknologien kan også brukes til å kartlegge våre medievaner. Sporene man legger igjen, kan utnyttes til å gi deg det innholdet du ser ut til å være interessert i. Over tid betyr det at medienes massemediefunksjon suppleres og delvis erstattes av personaliserte løsninger. Din mobil er ikke lik min.

I Polaris Media har vi allerede tatt i bruk digitale anbefalingsverktøy. Bruken av såkalte «big data» kommer til å bli en svært viktig del av medieutviklingen, redaksjonelt og kommersielt. Både ut fra sted, tid og interesse vil vi kunne peke på innhold og kommersielle tjenester av særlig relevans for den enkelte leser. Personalisering er derfor et av satsingsområdene i vår strategi.

Vi har også sett at mobilen er en rask, enkel og billig distribusjonskanal. Det gir rom for å utvikle ulike typer nisjeprodukter, både på innholdssiden og som nye kommersielle tjenester.

I vårt strategiarbeid har vi vært opptatt av å undersøke mulighetene på tre områder: 

• Superlokalt innhold. I Tromsø eksperimenterer man allerede med disse mulighetene.
• Egne nyhetstjenester for de yngste. Her må vi lære litt mer før vi kan lansere konkrete prosjekter.
• Jobb. Mulighetene for å kombinere nyttig informasjon og nye annonseprodukter spesialtilpasset mobilen kan være særlig interessante. 

Jeg er opptatt av at våre redaksjoner skal være viktig også i den nye mobiltid. Vi vil også utnytte ny teknologi for å gjøre våre tjenester mer relevante for leserne og gi dem en større anledning til å delta i samfunnsdiskusjonen.

Vi firer likevel aldri på det helt grunnleggende: Uavhengig og åpen nyhetsformidling. Da kan det også hende at leserne får nyheter de ikke har bedt om. Det er også en del av det journalistiske samfunnsansvar.

Mediehuset er nå i ferd med å ferdiginstallere sin bærbare «live-sekk» nummer to og har allerede sendt direkte fra to ulike steder samme dag. Live-sekkene innebærer at vi kan sende fra nær sagt hvor som helst, når som helst.

Live-enhetene brukes både til planlagte live-sendinger, som RBK-magasinet Live, eller ulike debatter. Ved full implementering i 2014 håper vi også å kunne sende direkte fra medarbeidernes mobiltelefoner.

Eksempler på RBK-magasinet

Vi setter også opp live-sendinger fra ulike dramatiske situasjoner, som ved større ulykker eller i forbindelse med dårlig vær. Både ved den dramatiske brukollapsen i Trondheim våren 2013, og ulike værsituasjoner utover høsten, ble dekket med time etter time av direkte tv-bilder. Denne type sanntidsjournalistikk blir det mer og mer viktig å mestre, både teknisk og etisk.

Brukerne kan nå følge live-sendinger direkte på pc, mobil eller brett og dette øker farten og utfordringene i den journalistiske formidlingen. Adresseavisen har tøffe målsetninger når det gjelder webtv i 2014, og direktesendinger blir en meget viktig del av den totale tv-satsingen vår.

Gjennom 2013 har adressa.no og Medielab sammen utviklet et eget teknisk rigg for live-sendinger. Dette «live-studioet» i form av tekst, video og kobling til sosiale medier, har vært et betydelig kompetanseløft i redaksjonen. Med en løsning kalt «Scribble live» integrert i vanlige artikler på adressa.no, kan vi både drive direkte nyhetsoppdatering og samtidig informere brukerne, som for eksempel i forbindelse med uværet «Ivar».

Her kan vi også lett integrere brukernes informasjon ved at de logger seg på med Twitter, Facebook eller andre redskap, og bidrar inn med informasjon eller tilbakemeldinger. Dermed kan vi drive en direkte journalistisk rapportering i symbiose med brukerne. Flere av disse artiklene er blant våre mest leste i 2013 og viser at dette er veien å gå for moderne nyhetsjournalistikk. I disse artiklene legger vi også inn video når det passer, slik at brukerne kan velge om de vil følge en tekst-sending eller en tv-sending.

Live-studio under uværet Ivar

Digitale satsinger

Adresseavisens redaksjon har i 2013 sjøsatt en rekke egne digitale, journalistiske satsinger. På egen hånd og sammen med Medielab har vi sørget for at våre brukere fikk innholdet både forklart og presentert på nye måter. Utgangspunktet for satsingene var også at de skulle fungere på mobil, noe som selvsagt skaper en ytterligere utfordring for våre medarbeidere. Blant de mange eksemplene i 2013, finner vi satsingen «Hverdagshelter».

Her er det mulig for brukerne selv å bidra med kandidater til en oversikt over hvilke mennesker som gjør noe ekstra. Folk kan da både dele og ”like” de forskjellige heltene.

 Vårt helt nye skattekart tar offentlige skatte-tall og presenterer dem i en helt ny sammenheng:

 I forbindelse med det redaksjonelle Oppdraget (se også egen artikkel), så ble det utviklet en rekke nye spennende digitale løsninger.
En av disse var en såkalt longform artikkel, som blander tekst, bilder og video om en hofteoperasjon, på en helt ny måte:

Gjennom et samarbeid med cXense har vi, som første nyhetsnettsted i Norge, en rekke nye redaksjonelle løsninger:

• Lenker til andre tematisk relevante artikler, på alle artikler - på alle plattformer.
•  Moduler med forslag til andre saker som trender på sosiale media eller som kan passe brukerens adferd.
•  Delvis som resultat av dette, og koblet med egne redaksjonelle rutiner og design, en meget høy sidevisningsproduksjon og lesing i forhold til andre nettsteder.

(Se neste artikkel, "En historie fra virkeligheten")

Atle Bersvendsen, redaktør for nett og mobil i Adresseavisen

Det aller, aller mest «hotte» moteordet i bransjen er akkurat nå er «big data». Eksperter sier at «fremtidens suksessbedrifter er de som omfavner det digitale og bruker dataanalyse for alt det er verdt» (Dominic Barton, global administrende direktør i McKinsey&Company i DN 30.12.2013).

Vel, her er måten Adressa.no begynte sin reise til «fremtidens suksess» på ved hjelp av vidundermetoden big data.

Utfordringen
Akkurat som innhold driver leserne til vår avis, driver innholdet også brukerne til vårt nettsted. Men måten leserne konsumerer innhold på nettet er svært forskjellig fra måten de leser avisen. Å møte denne brukerendringen, er felles for alle mediehus.

Når du pløyer deg gjennom avisen, så starter de fleste lesere på forsiden, blar seg gjennom innholdet og stopper når de finner en artikkel som interesserer dem. Deretter fortsetter de å lese videre inn i produktet. Men navigasjon på nettsteder er ganske annerledes: Brukeren har ingen slik begynnelse-til-slutt-vane. På nettet er godt innhold ubrukelig dersom leserne ikke kan finne det.

Adresseavisen ville prøve et målrettingsprosjekt der brukertilpasset innhold kunne få en positiv innvirkning på brukeropplevelsen og øke inntektene. Målet var å hjelpe brukere med å finne relevant innhold ved hjelp av innsikt og redaksjonelle anbefalinger.

Prosjektet fokuserte på tre typer målretting: «kontekst», «brukerinteresse» og «trending».

Kontekst: Det forutsatte at om vi visste hva brukerne leste, antok vi at de kanskje ønsket å lese andre artikler om samme emne.

Brukerinteresser: Hvis vi hadde data som tydet på en person var interessert i tennis, trodde vi han eller hun ville være interessert i innhold om et stort tennisarrangement, uansett om hun neste gang kanskje leste om musikk.

Og siden analyseverktøyet Cxense har løsninger som fungerer i sanntid, ville vi også testet effekten av å anbefale artikler som økte i popularitet i det øyeblikket brukeren var online.

Vi tror at over tid vil våre lesere bli mer villig til å betale for et abonnement dersom relevansen av innholdet øke. I det lange løp ønsker vi å teste om målretting kan få lesere som benytter gratis innhold på Adressa.no, kan konverteres til å bli betalende digitale abonnenter. Ved å presentere målrettet betalt innhold på grunnlag av individuelle brukerprofiler, tror vi at viljen til å betale sannsynligvis vil øke betydelig.

Adresseavisen hadde to hovedmål for prosjektet:

1. Å forstå virkningen av målretting på både sidevisninger og digitale inntekter.
2. Å øke synligheten av vårt redaksjonelle innhold, noe som gjør det lettere for leserne å finne historier som interesserer dem.

Løsningen
Adresseavisen engasjerte Cxense til å få inngående innsikt i vår målgruppe og til å utvikle det som handler om personlig anbefalte artikler.

Vi testet tre typer anbefalinger. Den første var «atferdsbasert» på seksjonsnivå. Til grunn lå en antagelse om at leserne ville være mer i et «surfemodus» på dette nivået, og derfor lettere lot seg lokke av et emne ut fra egen interesse.

Den andre testen var kontekstuelle anbefalinger på artikkelnivå, basert på en forutsetning om at hvis brukeren leser om et bestemt emne, ville han eller hun sannsynligvis være interessert i å lese andre artikler om samme sak.

Den tredje testen var å anbefale innhold som mye lest av andre der og da (sanntid trending).

Vi brukte Cxense teknologi på følgende måte:

• På seksjonssidene for nyheter og kultur installerte vi automatisk genererte anbefalinger i «anbefalt»-bokser. Denne løsningen var basert på å analysere brukerens surfe-oppførsel på adressa.no og på sanntid trending av innhold.

• På alle artikkelsider installerte vi automatisk genererte «les mer»-lenker. Denne løsningen er basert på en automatisert semantisk analyse som anbefaler andre artikler som omhandler samme tema.

Etter å ha finstilt løsningene, anbefalte adressa.no fire artikler: To basert på «trending» (ved hjelp av sanntidsdata) og to basert på den enkeltes brukerprofil. På artikkelnivå anbefalte vi redaksjonelle arbeider med samme tema.

Tre kritiske forhold som bidro til at vi klarte å nå målene våre:

1. Cxenses teknologi sørger for at Adresseavisen aldri anbefaler artikler som leseren allerede har sett eller som har blitt anbefalt flere ganger uten å ha blitt klikket på.
2. Redaksjonen kan legge på egne anbefalinger i stedet for de teknologien genererer.
3. Alt skjer i sanntid - vi kan forstå leserens interesse og anbefaler relevant innhold mens de fortsatt er på stedet.

Resultatet
Anbefalingene på artikkelnivå har oppnådd gjennomsnittlig daglig klikkfrekvenser helt opp mot 18 prosent. Det er mye mer enn vi oppnådde før vi systematiserte henvisninger med lenkene.

Det er ingen tvil om at det nye publikumsengasjementet økte lesernes tid på nettstedet, de fant mer innhold som de ellers ikke ville ha funnet, løsningen gav oss flere sidevisninger og dermed høyere inntjening.

Rolf Dyrnes Svendsen, leder Polaris Media medielab

I løpet av ei uke i oktober 2013 gjennomførte vi mer enn 40 kurs og seminarer for alle ansatte. Hensikten var å gi alle medarbeiderne en faglig oppdatering og ny digital kompetanse. Dette er en krevende øvelse når vi samtidig skal sørge for en god nettutgave og gode aviser hver dag. Det gamle feriestedet «Solstrand» i Flatanger ble redningen.

Siden 80-tallet har Trønder-Avisa eid Solstrand. Nye tider og endrede ferievaner hos folk gjorde at vi valgte å selge den fine perlen i Flatanger. Fagforeningene i bedriften kom med forslag om at vi skulle sette av deler av overskuddet fra salget til kompetansetiltak. Styret sa ja til ideen og administrasjonen satte i gang planleggingen.

En arbeidsgruppe på fire medarbeidere planla bruk av kompetansepengene, og de kom til at vi ville trenge 500 000 kroner for å gjennomføre et skikkelig kompetanseløft utover det vi har i de ordinære budsjettene. Det ble enighet om å bruke en halv million, mesteparten på en digital kompetanseuke i oktober og resten i en tilsvarende uke i januar hvor papiravisa sto i sentrum.

Den digitale kompetanseuka ble en stor suksess, takket være et relevant program, motiverte medarbeidere og en betydelig lagånd i hele organisasjonen. Vi brukte noe av pengene til å leie inn vikarer, særlig i redaksjonen, slik at flest mulig kunne delta mest mulig på de mange kursene vi hadde.

I ettertid har vi sett at dette var en viktig begivenhet for hele organisasjonen. Vi fikk bedre samhold og lagånd i hele organisasjonen. Vi fikk definitivt styrket den digitale kompetansen, noe vi blant annet har sett på betydelig økning i leveranser av video til nyhetsinnslag fra langt flere medarbeidere, og alle som i organisasjonen har følt at de har kjempet mot «papirtigere», ble sett, fikk komme fram med sine synspunkter og ble hørt.

Blant foredragsholderne på kompetanseuka var Hans Petter Nygård-Hansen, rådgiver i Geelmuyden. Kiese, Bjarne Tormodsgard, redaktør i Hallingdølen, Erik Thorstvedt, Pelle Sandstrak og Jonathan Falck i Stampen-gruppen. I tillegg var det en rekke dyktige interne foredragsholdere som fikk høy score i evalueringen på sine foredrag for kollegene.

I tillegg til lærdommen, fikk vi denne uka også knyttet kontakt med mange som bidro gjennom hele uka, og som i ettertid har fulgt oss opp og gitt konstruktive tilbakemeldinger. Men den aller viktigste betydningen av den digitale kompetanseuka kan oppsummeres i to punkter:
• Vi ble alle tvunget til å tenke annerledes når det gjelder måten vi jobber på.
• Vi fikk bygd intern stolthet og en felles erkjennelse av at utviklingen av våre digitale produkter er noe vi alle i mediehuset må stå sammen om. 

I tillegg til økt kompetanse og fellesskapsfølelse, var en viktig effekt at vi fikk mye ekstern oppmerksomhet, og at mange – ikke minst i sosiale medier – omtalte #kompeTAnseuka som noe positivt og nyskapende. Noe av dette skyldtes at vi også inviterte eksterne til å delta på noen av foredragene.

 Arve Løberg, sjefredaktør i Trønder-Avisa

Hva skal vi velge bort, er et vanlig spørsmål i norske redaksjoner. En årsak kan være at det er færre hoder rundt møtebordet. En annen forklaring er at informasjon flyter mye fortere, det er flere mulige saker å velge i. En tredje mulig årsak er at en solid dekning krever mer ressurser enn tidligere. Der man før sendte en journalist, kan det nå være nødvendig med flere som jobber i team. Tekst, bilder, video og grafikk skal presenteres på papir, nett, mobil og brett. Det gjør at den gode journalistikken når flere mennesker enn noen gang. Men det gjør også at redaksjonene hver eneste dag må gjøre klare valg.

For meg handler det mer om hva vi velger. For små redaksjoner kan dette være krevende. Forventningene til lokalavisa er at det skal være litt av alt. Med jevne mellomrom ringer det politikere, idrettsinteresserte eller kulturfolk som mente at det de holder på med, fikk mer spalteplass før. I noen tilfeller er det kanskje riktig også. Utfordringen er at deler av den nyhetsformidlingen redaksjonene tidligere gjorde, utfordres av nye medier. Samtidig øker folks forventninger til hva en profesjonell aktør skal tilby. Vedtak i den spennende saken fra kommunestyret må formidles umiddelbart. Folk vil ikke vente til mandag for å lese helgas sportsresultater.  Man må løpende vurdere når og hvordan man publiserer. Og de valgene man gjør får konsekvenser. Dekkes en sak i dybden, velges en annen bort.

Norske lokalmedier må ikke snakke ned seg selv. Stolthet for produktet er viktig. Og skal man være stolt må man føle mestring og trygghet. For vel ti år siden lagde man sketsjer om den nye journalisthverdagen der multimediale reportere vekslet mellom rollene så hyppig at det til slutt gikk i surr. Enkelte saker lar seg nok fortsatt løse aleine. Mange journalister mestrer forskjellige verktøy og sjangre. Tryggheten tror jeg imidlertid at man må utvikle sammen. Det betyr tettere reportasjeledelse, mer arbeid i team og mer dialog før og under arbeidsprosessen. Det skjer mye spennende på dette området i norske lokalmedier. Små redaksjoner som klarer å formidle sitt budskap raskt ut til mange gjennom livesendinger på nettet og for eksempel mer analyserende artikler på papir. Lokalavisene må ikke si at disse verktøyene tilhører de store mediene. Det er framtida vår. Og det gir store muligheter til å utvikle journalistikken.

I arbeidet med å utvikle journalistikken tror jeg det er viktig at man setter seg både kvalitative og kvantitative målsettinger. Nettpublisering gir nye analysemuligheter. Det er spennende å se hvilke saker som blir lest. Men det er også spennende å se hvor lenge en sak blir lest, hvor godt den blir likt og hvor ofte den blir delt. Lokalavisene har sine viktigste kilder i sitt eget område. De nære historiene blir lest. Samtidig må man se lokalområdets plass i en større sammenheng. Hvordan kan man bruke en rikssak som inngangsport til en god lokal historie? Finnes det kilder i vårt område som kan bidra til at en internasjonal problemstilling blir interessant, relevant og nær for våre lesere? Vi har prøvd, og fått gode tilbakemeldinger. Kanskje bør disse sakene ha en større plass i de daglige og ukentlige redaksjonsmøtene?

Hva man velger bort blir en konsekvens av hva man velger. Redaktørene kan selvsagt gjøre valg ut fra tradisjonelle grenser, som for eksempel geografisk spredning. Eller faste spalter kan kuttes eller forandres. Samtidig er det vanskelig å definere enkelte stoffområder som uinteressante. I hele dekningsområdet finnes det saker som kan utvikles til noe spennende. Det er hvordan man løser sakene som er avgjørende for leseren. Og det er en ganske motiverende utfordring.

Ole Bjørner Loe Welde, ansvarlig redaktør/administrerende direktør i Romsdals Budstikke

Når jeg leser gjennom rapportene fra alle redaktørene i Polaris Media, er det tydelig at 2013 har vært et år for et digitalt gjennombrudd. Ikke slik å forstå at gode leveranser på nett er et nytt fenomen, men mange av mediehusene har tatt store skritt videre i dette året. Noen sitater:

Mediehuset iTromsø har iverksatt en reell digital først-strategi, som gjennomsyrer all virksomhet i mediehuset.

(Jørn-Chr. Skoglund i iTromsø)

Digitalt først! Det er noe vi har jobbet mye med i 2013, og gjennom en betydelig forflytning av ressurser over til nett har vi allerede gjort store framskritt med tanke på trafikk.

(Kjell Rune Henriksen i Harstad Tidende)

I november 2013 bestemte vi oss for å ta eit sterkare grep på nett. Vi auka frekvensen på publisering av saker.

(Erling Wåge, Fjordenes Tidende)

Et viktig satsingsområde i 2013 har vært å styrke oss på rask nyhetsformidling av plutselige hendelser.

(Bjørn Rønningen i Hitra-Frøya)

Digitale nyvinninger

Mange av de andre redaktørene har lignende utsagn. Men det handler ikke bare om å legge ut mer på nett, kjappere og oftere. Det handler også om å utvikle nye fortellerteknikker og finne fram til digitale løsninger som gir leseren en ekstra opplevelse.

Sunnmørspostens prisvinnende satsing «Rush» er et godt eksempel. På en helt ny måte viste de visuelt hvordan de ulike trafikantene i Ålesund tok seg fram. Hanna Relling Berg forteller mer om dette i sin rapport.

Skattekartet og «hverdagsheltene» er eksempler fra Adresseavisen. Året som gikk har ellers vært et skikkelig gjennombrudd for livedekning av hendelser i Adressa.

Med brukollaps, branner og stormer har livestudioet på adressa.no blitt en publikumsvinner. Under stormen «Ivar» før jul ble det satt trafikkrekorder både på mobil og nett.

Romsdals Budstikke satte inn sine digitale muskler under dekningen av cupfinalen Molde-RBK.

På samme måte var både Driva og Dølen viktige digitale nyhetsformidlere under dramatiske ras- og flomkatastrofer i sin region.

Kampanje mot nettmobbing

Journalistiske tema som ellers går igjen i mange aviser er debatter omkring offentlige nedskjæringer, store samferdselssaker og kommunesammenslåing. Men det handler ikke bare om de tydelige samfunnssakene, Trønder-Avisa satte i gang en reportasjeserie og underskriftsaksjon de kalte «Nok er nok». Dette var en kampanje mot mobbing på sosiale medier. Fosna-Folket berørte en alvorlig side av dette temaet da de skrev om hvordan sosiale medier kan være brukt av voksne menn som misbruker unge jenter.

Sterke menneskehistorier når ofte flest lesere. Historien til iTromsø om 11 år gamle Yalda og hennes families kamp for å få bli, satte følelser i sving.

Engasjement i lokalsamfunnet

Flere av mediehusene har engasjert seg i ulike aktiviteter i lokalsamfunnet. Harstad Tidende gikk inn som «official media partner» i verdens nordligste etapperitt på sykkel, «Arctic Race og Norway» og gav ut et stort magasin som ble distribuert over hele Nord-Norge.

SortlandsAvisa og VOL stod bak prosjektet «Fløtt heim» med en egen konferanse for ungdom, politikere og næringsliv.

Adresseavisen arrangerte, i samarbeid med NRK, flere folkemøter i forkant av stortingsvalget.

Uansett om det handler om små begivenheter som kulturkvelder i grendahuset, krevende lokal strid eller kongebesøk (som på Trøndelagskysten sist sommer), lokalavisene er uunnværlige historiefortellere. Dette er imidlertid ingen selvfølge, for å beholde grepet på leseren, må vi levere troverdig journalistikk og vi må formidle den på de plattformene som folk bruker.

Flere PFU-fellelser

Hvordan står det så til med troverdigheten? Holder vi mål også etter etiske standarder? PFU-statistikken viser at mediehusene våre ble innklaget i alt 28 ganger i 2013. To ble avvist, to ble trukket, ti fikk forenklet behandling, og de resterende 14 endte slik: Sju brudd, to kritikk og fem ikke brudd. I tillegg kommer to fellelser i saker fra i fjor som er blitt behandlet i 2014.

Dette er litt flere fellelser enn i fjor, men ingen dramatisk utvikling. Dette er sakene som endte med «kritikk» eller fellelse:

iTromsø fikk kritikk for å ha offentliggjort navnet til jenta som arbeiderpartipolitikeren Roger Ingebrigtsen innrømmet å ha hatt et intimt forhold til.

Samme avis ble felt for en sak med kritisk omtale av en byråd og en politiker. Avisen hadde samtidig imøtegåelse bare fra den ene.

Brønnøysunds Avis ble felt av samme grunn (VVP 4.14) og mangel på saklighet og omtanke (VVP 4.1) i forbindelse med et kritisk leserinnlegg. BA ble i 2013 felt i en sak fra 2012. Dette gjeldt også et leserbrev som medførte identifisering i en barnevernssak (VVP 4.8 – når barn omtales).

Hitra-Frøya fikk kritikk fordi ikke opplyste i nettutgaven at de forgjeves hadde forsøkt å innhente samtidig imøtegåelse fra den kritiserte politimesteren. Det holdt ikke å skrive dette i papirutgaven. (VVP 4.14)

Avisa Sør-Trøndelag ble felt for samme paragraf i en sak som ble innklaget i 2012 og behandlet i 2013. Saken gjeldt utbetaling av spillemidler til et idrettsanlegg.

Fjordenes Tidende ble også felt for mangel på samtidig imøtegåelse. De publiserte et leserinnlegg med påstander mot direktøren i Helse Førde.

Sunnmørsposten ble felt for en artikkel med en video som viser en sjåfør som kjører i feil kjøreretning. Fellelsen blir begrunnet med at journalisten først fortalte hvem hun var da sjåføren spurte. Hun burde presentert seg først (VVP 3.3 – premisser).

Adresseavisen ble felt for en sak som handlet om et dødsfall som viste seg å være et drap. PFU mente at avisen gikk for langt i å insinuere at legen, som ikke oppdaget dette, hadde opptrådt klanderverdig (VVP 4.1 – saklighet og omtanke).

Alle disse sakene, og flere andre, er nærmere beskrevet under de enkelte mediehusene.

Stein Arne Sæther, samfunnsredaktør i Adresseavisen

Et lite knippe nyhetsbilder fra noen av konsernets mediehus: